15 år Facebook: Disse farene lurer på plattformen
Er Facebook en forbannelse eller en velsignelse? Millioner av brukere har stilt seg dette spørsmålet helt siden det sosiale medienettverket. Det har gått 15 år siden Mark Zuckerberg offisielt lanserte tjenesten 4. februar 2004 sammen med medstudenter ved Harvard College. I løpet av denne tiden, takket være Facebook gamle venner har funnet igjen, familier ble forent og mange brukere kan til og med finne hans store kjærlighet. Men nettverket forårsaket også gjentatte ganger skandaler og kontrovers.
Mellom Fake News og Cambridge Analytica
Igjen og igjen rapporterer brukere svindlere som bruker Facebook for å finne ofrene deres. Når det gjelder databeskyttelse er nettverket ikke bare siden den store Cambridge Analytica-skandalen i fjor i kritikken. Og så ville det være falske nyheter. Facebook-brukere vil imidlertid ikke gå ut på lenge - snarere tvert imot. Bare nylig kunngjorde den sosiale medieplattformen at 2,32 milliarder mennesker (per 31. desember 2018) vil bruke nettverket minst en gang i måneden. 1,52 milliarder brukere bør besøke Facebook hver dag. I følge selskapet tilsvarer begge en økning på rundt 9 prosent i motsetning til året før.
Nyhetsbyrået spot on news har spurt kommunikasjonsekspert Andre Wolf ("De falske jegerne") hva Facebook-brukere bør være spesielt oppmerksom på. Wolf er en talsmann for Mimikama, en forening som har kjempet mot internettmisbruk siden 2011 og ønsker å utdanne brukere om mulige svindel eller til og med falske rapporter.
Er det noen uredelige eller grenseverdige nett som er spesielt utbredt på Facebook?
Ulv: "Fake konkurranser" er spesielt populære på Facebook. Disse manifesterer seg i form av en tretrinnsprosess der minst de to første trinnene i mange tilfeller er en form for svindel. Det første trinnet er agnets dar. Dette agnet vises mest i form av en statusmelding på Facebook, en WhatsApp-melding eller i sjeldne tilfeller som en Instagram-melding. Disse lokkene er alle like i sitt slag: de gir deg muligheten til en gevinst, som du allerede har i lommen. De lokker med lett deltagelse og lokker til et nettsted. Disse agnene er vanligvis kjent som "Vi gir bort en bil / e-sykkel / smarttelefon. Vennligst liker, kommenter og del dette innlegget for å vinne".
Etter det blir du guidet i trinn to, vi kaller dette trinn to også broen. Broen er i form av en falsk tombola, i denne broen blir det meste av overskuddet lovet direkte, den blir lurt og jobbet med falske elementer. Til slutt er denne broen også en ulovlig komponent, siden løftene som gis ikke overholdes og strukturen og representasjonen av beskyttede grafiske elementer blir brukt.
Det er den vanligste svindelen du finner på Facebook. I tillegg er det sesongmessige massekjedebrev, mye tendensiøst innhold med politisk intensjon, samt bilder eller videoer som er plassert i en feil kontekst og misbrukes.
Er det for øyeblikket spesielt "godt laget" eller "farlig" innhold som brukerne bør være mer oppmerksom på?
Ulv: For farlig og manipulerende tenker jeg spesielt den tendensiøse og ensidige presentasjonen av innhold. Ofte brukes hendelser i det virkelige liv som en grunn til å sirkulere dem forvrengt på sosiale medier. Med disse tendensiøse innholdene er det vanligvis en større innsats for å forklare dem og også å forstå bakgrunnen for den virkelige hendelsen. En tendensiøs fremstilling betyr alltid en enkel, men ikke alltid realistisk forklaring.
I tillegg til de materielle farene, er det selvfølgelig tekniske fallgruver der brukere på Facebook gjentatte ganger mister tilgangsdataene til svindlere. Det er hyppige og utbredte phishing-angrep der brukere lokkes til en falsk innloggingsside via påskudd ("Er det det du ser i denne videoen?") Som kan posere som Facebook-pålogging. Utallige mennesker kommer inn på disse øyeblikkene, uten en gang å merke at de ubevisst har gitt tilgangen til svindlere. Til slutt er det alltid påstanden om at man har blitt hacket, noe som ikke stemmer. Man har stått for det.
Er det mulig å avgjøre om det muligens er mange tilfeller av svindel på en av de kjente sosiale medier-plattformene?
Ulv: Som en indikator har vi bare brukerforespørsler her, men de har et ganske konsistent bilde.Det er først og fremst Facebook, der mange mennesker kommer over marginalt innhold, svindel av forskjellige slag eller falske kunngjøringer. På WhatsApp, derimot, møter man ofte kjedebrev. Instagram er mindre av et problem, men det dukker alltid opp igjen i sammenheng med tvilsomme forretningsmodeller som markedsfører individuelle kontoer på Instagram.
Det er ikke så absurd, for Facebook som egglegging Wollmilchsau tilbyr flest alternativer og er derfor også allsidig. Dessverre også for juksekoder.
Tror du at Facebook gjør nok mot falske nyheter?
Ulv: Facebook informerer alltid om nye kampanjer, samarbeid eller skritt mot falske rapporter. Mye av det personlig synes jeg er hvitvask. På en måte er Facebook avhengig av nettopp denne sladderen, på interaktive falske meldinger og på følelsesbaserte delvise sannheter. Fordi interaksjoner holder plattformen i live.
Og senest, der Facebook fortsatt tjener aktivt i form av sponsede bidrag til ekte falske nyheter, viser absurditeten i den påståtte kampen mot falske nyhetssaker. Vi har flere ganger vært vitne til sponsede bidrag som blir gitt videre til fabrikkert innhold, en form for kommersielle falske nyheter, der tvilsomme forretningsmodeller fremmes. Nøyaktig disse sponsede bidragene kan betales for Facebook.
Kan du forstå at brukere vil forlate plattformen etter Facebooks brudd på personvernet? Eller er det din mening overdrevet?
Ulv: Jeg tror det er forståelig når folk deaktiverer kontoen sin. Mindre, fordi det var personvernproblemer, men snarere hvordan intransparent Facebook håndterer dem. Hvis du som bruker alltid har følelsen av å bli løyet til, går du en gang.
Selvfølgelig vet vi alle at Facebook har en interesse i å analysere vår atferd på nettet, kjenne interessene våre, og til slutt bruke denne kunnskapen for å fremme optimal annonseringsplass. Alt dette ville ikke være noen grunn til at kritikere forlater plattformen (faktisk mer av en grunn, ikke engang plattformen som skal brukes).
Hvor sikker tror du Facebook er for brukeren? Er det flere grunner til å bruke det enn mot det?
Ulv: Teknisk sett synes jeg Facebook er trygt. Hvis du aktiverer alle sikkerhetstiltak (2-trinns pålogging, påloggingsvarsling og muligheten til å logge ut enheter), er det veldig vanskelig for en konto å bli overtatt av tredjepart. Det er bare phishing-angrep der mennesket i seg selv er svakhetspunktet. Men også her kan totrinnsregistreringen hjelpe.
Problemet ligger fortsatt hos det digitale egoet. Hvor mye beskytter jeg dette? I hvilken grad er jeg i stand til å trygt bevege meg på sosiale medier? I utgangspunktet er vi i Mimikama ikke motstandere av sosiale medier, men målet vårt er å gjøre sosiale medier og bruken av dem så sikre som mulig. Selvfølgelig er det også viktig å sette fingeren i sårene til plattformoperatørene.
Hvordan har situasjonen endret seg de siste årene? Tror du at brukere nå tar bedre vare på dataene sine enn før?
Ulv: Hva har endret seg: Folk vet at de skal håndtere dataene sine nøye. Det som ikke nødvendigvis har endret seg: Folk fortsetter å urimelig avsløre dataene sine.
Barnebilder vil bli lagt ut (delvis med offentlig status), under ikke-sensiske falske konkurranser gir man bort egen fødselsdato, fordi det var i konkurransereglene, man legger ut feriebilder, mens man bor på den fjerne øya, selv om politiet advarer mot det.
Du vet alt dette, men er du også nøye med å skåne med dine egne data?
