Bourgogne: Et slott fungerer fortsatt!

Den kjekke servitøren Antony smiler til seg selv mens han balanserer tallerkenen min gjennom restauranten, og ser ut til å legge en diamant foran meg som en skatt. Jeg svelger mens jeg kaster et blikk på de ristede duerbenene i tonka bean saus. Nylig har jeg aldri tenkt å spise en fugl som jeg kanskje har jaget bort fra balkongen hjemme. I Bourgogne regnes det som en høytid: Jeg sitter på en av de beste restaurantene i Frankrike, i "Le Relais Bernard Loiseau" med et trestjerners kjøkken. Det lukter forfalskning, jeg er klar for eksperimenter og rekker til bestikk. Eller er det bedre med hendene? Antony merker nøle med meg: "Bare bite i!" Han ler. Det er avslappet også her. Jeg tygger på de lårene mellom fingrene mine som smaker så fint og aromatisk samtidig at jeg lukker øynene og konsentrerer meg bare om smaken. Har jeg noen gang spist med en slik hengivenhet på en restaurant? Helt ikke. Antony serverer meg en fantastisk tur, til jeg passerer sjokoladene. Jeg er redd for at jeg ikke vil reise meg fra stolen min ellers.

Saulieu er navnet på byen i Bourgogne, hvor denne berømte adelige restauranten ligger, som også inkluderer et lite hotell. Gourmeter fra hele verden kommer hit for å smakfullt reise til nye sfærer. Et allsidig velværeprogram. Ja, det er derfor jeg er her, i Bourgogne, tre og en halv time sør for Paris. Jeg måtte endelig ta en pause, for i hjemmet mitt var fritid utrydningstruet. Som aleneforelder har jeg mye på hodet, jobben, barna, det er knapt rom for pauser. I en luksuriøs uke kan jeg puste dypt og nyte dagene i fred igjen. I et område hvor stjerne kokker, vingårder og flotte hotell er like mange som strandstoler på Nordsjøen.

I "Marché aux Vins" er det gamle og nye viner fra vinregionen

Neste morgen, etter en overdådig frokost i hagen til "Relais", satte jeg meg for å utforske Burgund med bil. Stien fører mellom vingårder til middelalderlandsbyer. Jeg kjører gjennom trange gater, pelargonier henger på vindusristene til husene, midt i landsbyen er det alltid en gammel brønn. Mer idyll er ikke mulig.

Skilt passerer meg forbi på landeveiene mellom stedene, som Clos de Vougeot, Morey-Saint-Denis og Gevrey-Chambertin - som om en sommelier hadde satt sammen en fin vinkart. Mellom Dijon og Beaune vokser de beste druene. De er en arv fra munker fra cistercienser og benediktiner som skapte mange vingårder i Burgund i middelalderen. I dag regnes de som de mest dyrebare feltene i verden. Når jeg stopper et øyeblikk og ser på de fortsatt små druene, er det bare stillhet rundt meg. Jeg står urørlig i solen, puster dypt morgenluften og nyter den brede utsikten over vinstokkene i bakkene. Jeg føler meg nesten som en vintreet her, som en del av denne naturen.

Beaune regnes som "hovedstaden" i Burgund-vinene, et ganske lite sted. Rekkehus ligger i en sirkel rundt basilikaen. Det er mange vinbutikker i byens gater, der jeg kunne tilbringe dager med å utforske Pinot Noirs og Chardonnays of Burgundy - og kjøpe et par flasker hver gang for hjemmet. I "Marché aux Vins", en historisk smakskjeller under kapellet til en tidligere fransiskansk orden, dykker jeg endelig. Stearinlys flimrer i de mørke hvelvene, på tønner av tre står et "Château de Meursault" og en "Château de Pommard", beste hvit- og rødvin. Snuse, slurpe, få det til å prikke på tungen - her er ritualene til en smaker ikke litt tullete. Stemningen er mystisk, spesielt i den delen av den gamle katedralen på slutten av turen. På veggene er bilder av helgener, gamle tykke søyler til høyre og venstre for meg.

Les også

Jeg føler at jeg er i filmen "The Name of the Rose", som om Sean Connery i Monks Cowl ville gå forbi meg for å fylle en mugge med druesaft. Det er lunsjtid, folk sitter ute på torgene i byen og gleder seg over en av de deilige "Châteauxene". Ved små bord foran bistroene, med god mat på tallerkenen. De ser alle så avslappede ut, som om ingen av dem måtte komme tilbake på jobb senere. En liten gutt begynner å synge, ingen formaner ham. Resten av familien synger bare, et par gjester klapper, og utleier bruker en. Savoir-vivre i Burgund - bare gjør det beste ut av hvert øyeblikk.

Jeg legger merke til hvor god letthet disse menneskene utstråler. Jeg planlegger å huske senere i hverdagen for å se på dem.

Vil jeg ta en titt på "Hôtel Dieu", Beaunes berømte nesten 600 år gamle sykehus med utskårne senger og bevinget alter? Absolutt! Og skal jeg dra til Cormatin Castle med den fantastiske parken og rommene som fremdeles har møbler fra 1600-tallet? Ja, det stemmer. Hver dag tenker jeg nøyaktig på hva jeg gjør. Ingen sightseeing stress, lovet jeg meg selv, men jeg reiser ganske komfortabelt fra et sted til et annet, fra et overnattingssted til det neste.

Andrea Hacke på "Hôtel Dieu", et tidligere sykehus i Beaune. Forfatteren vår undrer seg over prakt i "Armensaal"

Høydepunktet mitt heter "La Cueillette" og ser ut som et palass i vinmarkene. En bred trapp med rødt tykt teppe fører opp til resepsjonen, som i eventyrslottet. På den store terrassen foran rommet mitt kunne jeg danse en vals. Jeg føler at jeg var fire da jeg gikk i en prinsessekjole med bestefaren min på et slott og vi forestilte oss å bo der. I spisesalen glitret gullet i tak og vegger, en stor lysekrone henger midt i rommet, på hvert bord er det en vase der en gullfisk flyter. I denne prakt forsvinner mine siste tanker om hverdagen hjemme: skolelunsjer og fulle vaskemaskiner er lysår unna. Sjelen min føler seg nymassert.

I dette området er det så mange slott, palasser og kirker som i tyske forsteder garasjer. Ingen andre provinser hadde en gang større og rikere klostre enn Bourgogne, før de stort sett ble ødelagt under den franske revolusjonen. Jeg kjører til sentrum av middelalderstroen, til klosterets kloster. Bare ett transept har overlevd fra den enorme strukturen, tidligere en bygning med fem skip med en lengde på 187 meter og to transepter. Jeg låner en iPad for en virtuell omvisning og reiser tilbake i tid. Uansett hvor jeg går til skjermen, legger datamaskinen til det som mangler på vegger, buer eller dører på det tidspunktet, og viser meg et bilde som om jeg bare tok et bilde av originalen. Til tross for min 1,85 meters høyde føler jeg meg bitteliten i dette monumentale anlegget. Entusiastisk snur jeg meg og går inn i kirkens fremdeles eksisterende fløy. Den er så utrolig høy at jeg blir svimmel når jeg ser på taket.

På en kafé nær klosteret møter jeg Philippe Griot. Steinhuggeren og skulptøren - med hette, knuste jeans og støvete hender - har sett seg mye rundt i klosteret. "Jeg så på hvordan jeg klipper steiner med en avrundet kant." Det krever mot å jobbe som steinhugger, sier han. "Du har bare en sjanse for hvert kutt i en granitt eller marmorblokk." 56-åringen liker å være modig. Jeg ser på ham med hvilken lidenskap han gjør jobben sin. Menneskene jeg møter her på veien virker alle bemerkelsesverdig fornøyde. Eller ser jeg nå bare den perfekte verden overalt, fordi jeg er i så godt humør?

Vinranker i Gevrey-Cgambertin kommune

For den siste natten bestilte jeg et rom på Ghislaine de Chalendar. Den pene, varmhjertede franske kvinnen er 60 år, men har energien til en 40-åring. Sammen med mannen driver hun Bed & Breakfast "à la maîtresse". Eiendom med bare fem gjesterom bygget på en høyde rundt 1700. Utsikten fra vinduet mitt over bassenget og blomsterhagen inn i en vid dal er drømmeaktig. Om kvelden spiser alle gjestene sammen ved familieromsbordet. Alle som ikke har en mor hjemme som pamper ham fra tid til annen, finner dem her. Jeg spiser tre kurs langsomt og med velsmak. "Ta det mer," sier Ghislaine, så snart en hvit flekk på tallerkenen min åpnes. Jeg føler at familien hadde invitert meg privat til Frankrike. Etter måltidet sitter vi sammen med vertinnen vår. Hun er sjarmerende, snakker om tiden sin som sykepleier i Paris, lytter godt og liker å le. Hennes hjertelige natur ser ut til å åpne mennesker, fordi plutselig siterer en eldre dame fra Sveits fransk poesi. En italiener setter seg ved pianoet og spiller Bach. Jeg drikker en rødvin med Ghislaine, og vi snakker lenge, om livet og drømmene våre, om deres funnet paradis i Bourgogne. “Vet du hva jeg liker spesielt her?” Spør hun meg en dag. "Jeg legger merke til hvordan folk slår seg til ro med oss ​​og lærer å glede seg over livet igjen, og jeg liker å se på det når noen går barbeint gjennom gresset om morgenen, ser på avstanden og er helt i ett med dem."

Neste morgen reiser jeg meg ut av sengen, akkurat som solen står opp. Jeg strømmer alene gjennom engen ved huset. Og tenk, takk, Burgunder.

Godt å vite

bli

"La Cueillette". Gamle luksuriøse og moderne rom i Palais midt i vingårdene i Mersault. I spa fruktterapi. Dobbeltrom fra 185 Euro, frokost fra 19 Euro / person.18, rue de CÎteaux, Mersault, www.lacueillette.com.

"à la maÎtresse". Bed & Breakfast i 300 år gammelt hus, vakker hage inkludert basseng, lørdagsmiddag. DZ / F fra 98 Euro. Le Bourg, www.alamaitresse.fr.

"La Tour du Trésorier". Pen bed & breakfast på den gamle festningsmuren i Tournus. Sjarmerende møblerte rom. DZ / F fra 150 Euro. 9, place de l'Abbaye, www.tour-du-tresorier.com.

Mat og drikke

"Le Relais Bernard Loiseau". Tre-stjerners restaurant, med klassikere og nye kreasjoner. Samtidig komfortabelt hotell. Lunsjmeny 70 Euro, fem-retters middag 175 Euro, dobbeltrom fra 275 Euro, frokost 28 Euro / person. 2, rue d'Argentine, Saulieu, www.bernard-loiseau.com.

"Le Pré aux Clercs". Gourmetkjøkken med en Michelin-stjerne, fin terrasse. Fem kurs fra 57 euro. 13, place de la Libération, Dijon, www.jeanpierrebilloux.com.

prøve ut

"Marché aux Vins". Individuelle vinturer i den historiske kjelleren. Syv smaksprøver 11 euro. 7, rue l'Hôtel Dieu, Beaune, www.marcheauxvins.com.

"Moutarderie Fallot". Tradisjonell sennepsfabrikk med turer, sennep i 30 smaker.31, rue du Faubourg Bretonnière, Beaune, www.fallot.com.

Kronprins Frederik overværede Cross Country i Aarhus (Kan 2024).