Barn ønsker, men uten partner? Av til Danmark!

Eva er 36 år når hun spør: Vil jeg ha et barn - ja eller nei? Eva, som faktisk betyr annerledes, lever i skilsmisse, hun har ikke en ny partner. Likevel vil hun ha et barn. Men som en kvinne er det nesten umulig for henne å oppfylle dette ønsket.

"Min fortsatt mann og jeg prøvde aldri å få en baby," sier Eva. "Vi hadde andre problemer under ekteskapet, men faktum er at på den tiden og til og med nå har jeg fortsatt et ønske om å få barn."

Singler med et ønske om å få barn har det vanskelig i Tyskland

I Tyskland kan Eva knapt oppfylle ønsket sitt, i alle fall ved hjelp av medisin. Bare noen få frøbanker i Tyskland aksepterer enslige kvinner som kunder. På toppen av det: gynekologer er pålagt av retningslinjer fra den tyske legeforeningen å ikke behandle kvinner uten et permanent partnerskap, selv om de har kommet til en donorsæd.

Årsakene til dette er blant annet tysk informasjons- og vedlikeholdslovgivning. Dermed har voksne barn som ble unnfanget gjennom en sæddonasjon rett til å vite hvem giveren var. Og blir dette bestemt, er han i prinsippet forpliktet til å betale underhold - spesielt hvis ingen andre har erkjent farskapet. Legen på sin side kan teoretisk saksøkes for erstatning hvis han ikke gir informasjonen om giveren videre. Et juridisk følsomt terreng, og det er grunnen til at de fleste leger og sædbanker heller unngår det helt.



Mange enslige kvinner leter etter morlykken i Danmark

For Eva, som ikke har en partner, er det klart: "Som en eneste kvinne har jeg ikke noe annet valg enn å reise til utlandet og søke hjelp der. Hjemme sitter jeg ganske alene med mine behov."

Derfor søker hun, som mange andre kvinner, hjelp i Danmark. Siden 2007 har den liberale loven til våre naboer tillatt alle kvinner å gå til en fruktbarhetsklinikk og bli gravide der gjennom inseminasjon.

Sædcellene bringes med et lite rør eller en sprøyte inn i livmorhulen til kvinnen. Behandlingen er nesten alltid foran med en hormonell stimulering av eggstokkene for å gjøre kvinnen mer mottakelig. Et annet alternativ er å plassere sædcellene foran livmorhalsen med en liten hette.

I begge metodene som brukes, spiller det ingen rolle for de danske fruktbarhetsklinikkene om kvinnene kommer fra Danmark og i hvilken form for forhold de bor eller om de er single.



Antallet solo mødre i Danmark øker raskt

I motsetning til i Tyskland, har Danmark også muligheten til anonym spermdonasjon. Dermed er det umulig for både barnet og den biologiske faren å finne ut hverandres identitet. Dette øker mennenes vilje til en sæddonasjon mange ganger, noe som gjenspeiles i statistikken. Hvert tiende barn født i Danmark gjennom kunstig befruktning blir født av enslige kvinner.

En trend som fortsatt kan øke: "Rundt 50 prosent av kundene våre er allerede single i dag"sier Ole Schou, direktør for Cryos International, verdens største frøbank i Aarhus, overfor British Guardian. Det ville være et sannelig rush av velutdannede, eldre kvinner. "85 prosent er mellom 31 og 45 år og halvparten har minst en mastergrad," sier Schou.

Frøbanken regner med at innen 2020 vil cirka 70 prosent av kundene være single. Det er til og med opprettet et navn for den nye familieformen: Solomors, til tysk: Solo-Mütter.



Veien til barnet kan være dyr

Behandlingen er gratis for danske kvinner. Tyske kvinner derimot, må ofte spare lang tid for å ha råd til behandling. En befruktning koster minst 550 euro i en av de ledende klinikkene i Danmark. Og bare hvis pasienten tar med seg sædcellen selv. Det er dyrt når kvinnen kjøper sæd fra en frøbank. De som ønsker at barnet lærer sin 18-årsdag, som er faren, betaler vel 1200 euro alene for sæden. Hvis frøet kommer fra en anonym donasjon, betaler moren litt mindre.

Hvis inseminering fremdeles ikke lykkes, kan pasienten gis in vitro-befruktning. Denne metoden koster minst 5 000 euro - donorsæd, sædanalyse og ultralyd ikke inkludert.

Kroppen min, mine regler

Eva har råd til behandlingen. Hun jobber på heltid på kontoret og har nok penger til å dra til Danmark - og også for å oppdra barnet senere alene. "Barnet mitt måtte da bli innlosjert på en barnehage.Moren min vil fremdeles være der, men dessverre er hun ikke lenger fysisk sterk ", beskriver Eva situasjonen der barnet skulle bli født." Min mor er også en av få som vet om intensjonene mine, "sier hun "Selvfølgelig er hun ikke entusiastisk, men hva skal hun gjøre? Det er kroppen min og livet mitt. "

Og hvordan reagerer miljøet på Evas ønske om barn? "Noen mennesker spør hvorfor kvinner som meg ikke bare ser etter en ny mann og får barn med dem," sier Eva. Det prøvde hun, men det gikk ikke. Dessuten har hun ikke lyst til å vente på en mann lenger. "Jeg vil takle det selv," sier hun.

Tiden trykker

Før det skjer, må Eva gjennomgå noen flere undersøkelser. Hun har cyster på eggstokkene som gjør graviditet vanskelig og øker risikoen for å mislykkes. Disse må først fjernes kirurgisk. Etter det må hun gjennomgå en HIV-test og bli sjekket for hepatitt. Hvis hun er frisk, kan du begynne.

"Jeg har allerede kontaktet noen sykehus i Danmark," sier Eva. "Det er også grupper for solomorer der du kan dele og støtte hverandre." Men Eva har ikke lov til å vente for lenge. For selv om den danske loven er veldig liberal, begrenser den pasientens alder: hun kan ikke være eldre enn 45 år.


Les også

Psykologi: Slik er det for barn som vokser opp uten far


Statens vegvesen - Barnekontrolløren (Mars 2024).



Danmark, ønske om barn, befruktning, Tyskland, tyske legeforening