Conchita Wurst: "Du må kjenne deg selv for å få en forbindelse"
For Conchita Wurst (29) var det nye albumet "Fra Wien med kjærlighet" et virkelig show av styrke. Det tok nesten halvannet år fra ideen til ferdigstillelsen av albumet med Wien symfoniorkester. Ikke rart at Wurst er mer enn lykkelig i et intervju med nyhetsbyråets plass på nyheter. I tillegg snakker 29-åringen om den emosjonelle forbindelsen med brikkene, tidligere og fremtidige partnere, homofob fiendtlighet og jakten på identitet.
Prosjektet hennes med Wiener Symphoniker tok omtrent halvannet år å forberede seg. Hvordan føles det å endelig presentere dette Mamut-prosjektet for et bredere publikum?
Conchita: Det føles bra. I produksjonstid og i studio var jeg desperat etter å se om dette kom til å bli veldig bra eller ikke. De symfoniske musikerne spilte inn den, og den var bare vakker. Jeg tenkte at du bare kunne la det være slik og ikke ødelegge for stemmen min. Men nå er jeg så glad og så stolt at jeg har lyttet til det i tre uker i strekk. Det er bare det andre albumet mitt. Jeg spilte inn mitt første album On The Road, med sanger skrevet for meg som jeg ikke virkelig visste og som jeg ikke følte noen virkelig følelsesmessig forbindelse. Jeg vil ikke nedbringe sangene og låtskriverne, men jeg følte dem ikke.
Med "For meg regner det røde roser" er også en sang av Hildegard Kneef på albumet. Hva betyr denne sangen for deg? Var hun et forbilde?
Conchita: Definitivt. Med de fleste av disse artistene på albumet lærte jeg å synge litt de første årene. Det som fascinerte meg mest med en Hildegard Kneef, en Marlene Dietrich eller alle de store navnene er melankolien som gir gjenklang i sangene deres. Denne følelsen, hva hun bærer i seg, er utrolig. Og bare i "For meg regner det røde roser" tenker jeg at teksten ble skrevet spesielt for meg - selv om den absolutt bestemmer mange mennesker.
På albumet er også den selvskrevne sangen "Have I Ever Been in Love". Tror du ikke på ekte kjærlighet?
Conchita: Ja, men jeg lurer faktisk på om jeg noen gang virkelig har vært forelsket. Jeg beklager alle eks-kjærestene mine, men de er ikke eks-vennene mine forgjeves. Jeg har gode vennskap som er så utrolig vakre, det må være det minimum som ekte kjærlighet har å bringe. En gjensidig naturlig forståelse som verken er basert på forfengelighet eller forventninger, som man tar seg selv som man er. Men du må kjenne og forstå deg selv for å kunne komme i kontakt med noen. For bare hvis du forstår deg selv, kan du virkelig bli involvert med andre.
Hva har din drømmemann å ta med?
Conchita: Det er en lang liste over overflatligheter som jeg kunne navngi nå, og selvfølgelig er det menn jeg ser opp til. Men jeg kommer alltid frem til at jeg ikke har noen type. Han må bare være perfekt. Men jeg mener ikke at han ikke skal ha noen røffe kanter. Perfekt er et forhold for meg når du bare kan være den du er og være uanstrengt. Men selvfølgelig vet jeg at et forhold også betyr arbeid.
La oss gå et skritt videre, og drømmemannen blir funnet. Vil du ha en familie?
Conchita: Vel, jeg ville være klar og klar til å bli onkel - det er i det minste det jeg mener. Men jeg vil også gi videre noe fra meg selv. Kanskje ikke nå, fordi jeg fremdeles leter etter meg selv, selv om ingen noen gang kommer dit. Jeg tror jeg har for lite erfaring til å virkelig lære noen noe. Men jeg tror at jeg ville være en kul pappa.
Du vil bli oppfattet mer som en mann i dag. Hva var utløseren for det?
Conchita: Det er interessant at alle er interessert, men det er en utrolig kjedelig historie. Da jeg var liten hørte jeg ofte ting som 'ikke snakk som en jente' eller 'ikke kle deg som en jente'. Men så stiller man seg spørsmålet, hvis man da er mannlig, også mannlig nok til å bli akseptert i samfunnet. Ut av denne prosessen har jeg levd min femininitet i et omfang den minste de kunne eller kunne gjøre. Men jeg fant også på meg selv. Det gjør dra. Nedbrutt: Mange mennesker elsker karnevalet fordi de kan være noen andre for en kveld. Men det som skjedde er at de er seg selv. Og når du først har opplevd det, det å være kompromissløs med deg selv, hva det resonerer med, og hvor bra det føles, er det utrolig.
Hvorfor vil du fortsatt beholde den kvinnelige kunstfiguren og kunstnernavnet Conchita Wurst?
Conchita: Jeg har hatt mange øyeblikk de siste årene og månedene da jeg trodde jeg ikke lenger var det. Men denne karakteren vil alltid være en del av meg og følge meg, selv om jeg på et tidspunkt henger henne i skapet.
Da det ble klart i 2014 at de kjørte til ESC, måtte de tåle massive homofobe fiendtligheter. Hvordan reagerer du på dette i dag?
Conchita: Jeg er utrolig ignorant - og det er en kvalitet jeg må innrømme for meg selv. Hvis noe ikke interesserer meg, interesserer det meg ikke. Og det er negativitet i disse sakene. Jeg takler det bra hvis noen ikke liker meg. Selvfølgelig bare hvis jeg ikke bryr meg om personen. Men selvfølgelig vil jeg bli elsket av menneskene jeg elsker. Jeg kjenner ikke mange av disse politikerne som har uttrykt seg på en negativ måte. Derfor bryr jeg meg ikke om kommentarene deres.
