Dioxin i fisken
Andreas Eickelkamp
ChroniquesDuVasteMonde.com: EU har økt grensen for dioksin, fra 8 til 25 piktogrammer (trillionth of gram) En trillion er et tall med 12 nuller. Betyr økningen egentlig?
Andreas Eickelkamp: Ja, fordi dioksin har nulltoleranse, det er giftig selv i små mengder, det akkumuleres i fettvev hos mennesker og dyr, og det bryter neppe. Jo mindre av det, desto bedre. 80 prosent av oss spiser dyremat. WHO har uttalt at vi ikke bør ta mer enn fire piktogrammer per kilo kroppsvekt. For en kvinne som veier 65 kilo, ville det være 260 piktogrammer. En 200 grams servering av fisk kan imidlertid inneholde opptil 5000 pikogram dioksin alene i henhold til de nye grensene. Kravene til WHO overskrides mange ganger over.
ChroniquesDuVasteMonde.com: Hvorfor var verdiene hevet i det hele tatt?
Andreas Eickelkamp: EU bøyer seg til økonomiske interesser. Ellers ville det forby salg av mange fisk, som f.eks. Baltisk torsk, som vanligvis er sterkt forurenset med dioksin. Dårlig i den nye forskriften: EU bryter dermed sitt eget forsiktighetsprinsipp, nemlig å beskytte EU-borgere mot fare.
ChroniquesDuVasteMonde.com: Spesielt fettfisk som sild, makrell og laks samler lett dioxin, men på den annen side anses det å være spesielt sunt. Skal vi ikke spise dem lenger?
Andreas Eickelkamp: Faktisk øker fiskforbruket sannsynligheten for inntak av dioksin. Dyphavsfisk er vanligvis ikke like tungt forurenset som de fra Østersjøen. Og slakteavfall som torskelever er mer belastet enn fiskfilet.
ChroniquesDuVasteMonde.com: Og hva med gårdslaks, hvor kjøttet ofte er strikket med tykke fettårer?
Andreas Eickelkamp: Han kan inneholde mer dioksin enn slankere, men det avhenger av vannbelastningen. Flere detaljer kan sies om myndighetene måtte publisere sine måleresultater. Fordi de ikke gjør det, må du spørre om det er gjort målinger for et bestemt produkt fra en bestemt butikk.
ChroniquesDuVasteMonde.com: Søkeord: den nye forbrukerinformasjonsloven (VIG)
Andreas Eickelkamp: Nøyaktig. Loven har vært i kraft siden 1. mai og fastsetter at enhver forbruker har rett til å skaffe matinformasjon fra myndighetene. Men dette kan bare skje hvis produktet har blitt analysert ved statlig matovervåkning.
ChroniquesDuVasteMonde.com: Og hvis byrået ikke har noen analyse?
Andreas Eickelkamp: Dessverre har forbrukeren ikke rett til å be om informasjon direkte fra selskapet. Derfor må myndigheten gi produsenten anledning til å kommentere. Men han kan nekte informasjonen, stole på handelshemmeligheten. Deretter må myndigheten gå til domstol og saksøke for forbrukeren. Alt koster mye tid og er ikke til nytte for forbrukeren på kort sikt.
ChroniquesDuVasteMonde.com: Er den nye forbrukerinformasjonsloven bare en papirtiger?
Andreas Eickelkamp: Selv regjeringens parter tror ikke at loven fungerer. Derfor bør det bli gjennomgått igjen i 2010 for å forbedre.
