Drømmereiser: Hvis ikke nå, når?
Opplev ren lykke: camping i Amazonas
En region med superlativer: Det sies at Amazon har flest dyr- og plantearter i verden. Foto: iStockphoto
"Ara, Ara" - blågule papegøyer skriker navnet sitt over elvelandskapet på Amazonas. Howler-aper brøler i tretoppene, en gigantisk padde som soler i sanden, en slange som flirer inn i underveget. Folk har sannsynligvis aldri sett dyrene her. Bortsett fra Moses, selvfølgelig. Han er en "Ranger" og kjenner alle levende ting, hvert tre og busk i "sin jungel". Med ham og sønnen Katu avbryter vi cruise, som begynte i Amazonas hovedstad Manaus. I nærheten av landsbyen Novo Airão drar vi med jollen Rio Negro, klare for et eventyr: vi padler fra den ene lille sidearmen til den neste, vannveiene blir smalere. De 40 meter høye trærne er nå halvveis under vann i regntiden, så vi kan krysse skogen med kano - til vår idylliske forankring ved en foss midt i jungelen. Mens Moses og Katu henger hengekøyene for natten og tar dem med For å beskytte presenninger mot regn, sitter mannen min og jeg foran bålplassen, drikker kaffe og bare er glade.
Vi lar bladene rasle og vannet suste på oss og vite: Amazonia vil ta et unikt sted i livene våre. En drøm gikk i oppfyllelse for oss. Med jungelen vår begynte også en ny periode i livet: Hans ble pensjonist og kastet sin frykt for kjedsomhet over bord her i Brasil. Og jeg innså at det var riktig å gi opp den faste jobben min for å kunne jobbe fritt i fremtiden. Pølser lukter over bålet. Egentlig ikke noe spesielt, men for oss blir det den mest romantiske middagen i levende lys. Natten er kul. Vi koser oss i hengekøyene og lytter. Alt er fredelig. Moses holder vakt, brannen brenner, ingen jaguar tør å nærme seg. Neste morgen etter en svømmetur i elven, deilig drikkevann fra en liana og et nyklippet palmehjerte, kommer vi tilbake til skipet, som har ventet på oss på stranden. Sakte seiler vi tilbake til Manaus, akkompagnert av delfiner. Den første kvelden bytter vi den komfortable sengen i hytta for en hengekøye med stjernehimmel på dekk.
Tekst: Iris Bader
reise~~POS=TRUNC
Tips om individuelle reiser på Amazonas under www.amazonasreisen.de. Å lese og drømme: "Amazonia", illustrert bok om skjønnheten i dette unike naturlandskapet (Bruckmann, 18 Euro).
Styrke bevise: På sykkel fra Athen til Beijing
I ensomhet: grusvei på platået Forugat i Kirgisistan, nær den kinesiske grensen. Foto: laif
"Hvorfor gjør du dette?" Sykling fra Athen til Beijing, gjennom ti land, 14000 kilometer på 175 dager - det var ganske mange som trodde jeg var gal. Og noen ganger hørte jeg til det. For eksempel ved dette uendelige passet i Georgia. Et enkelt grus- og jettespor. 1200 meters høyde og 95 kilometer lang. "Du kan ikke kjøre noe sånt," tenkte jeg. "Det er et pålegg!" Det at jeg ikke gikk av sykkelen, var bare en slags jernforsvarsreaksjon. Oppholdskraften til gruppen vår ble veldig ofte prøvd. I Usbekistan måtte vi sove på gulvet i en veldig skitten dump. I Turkmenistan blåste nådeløse sandstormer av syklene våre, og i Kasakhstan ble vi rammet av temperaturer over 40 grader. Likevel fortsatte det hver dag. I gjennomsnitt 100 kilometer om dagen, veldig ofte mye mer. Stien vår gikk langs den historiske silkeveien. Hun alene var grunnen til at jeg aldri tenkte å stoppe, selv ikke et øyeblikk. Jeg ønsket å oppleve denne myten fra første hånd. Jeg ble fascinert av det faktum at en gang før Kristi fødsel hadde transportert campingvogner og krydder fra Sentral-Asia til bredden av Middelhavet en gang på sykkel.
ChroniquesDuVasteMonde DAMES forfatter Helga Struwe
Radel-viruset hadde fanget meg for 14 år siden, da jeg foretok en turne i Sverige sammen med min da 14 år gamle datter. Siden da reiser jeg nesten hver ferie på sykkel. Alene eller i gruppe. Da jeg hørte om den planlagte sykkelturen i anledning OL i Beijing i 2008, ble jeg elektrifisert. Jeg var den andre som registrerte meg, av 16 deltakere. De fleste over 60 år gammel, pensjonert - og toppform! Selv hadde jeg vært i delvis pensjonisttilværelse bare fem måneder før starten i Athen. Så jeg hadde ikke mye tid til å forberede meg. Hver dag gikk jeg på treningsstudio fra nå av for å bygge opp tilstanden min og styrken.At jeg fortsatte å presse grensene mine så snart det gikk oppover var frustrerende, men det hindret meg ikke i å nå målet mitt. Jeg ville til Beijing, og så lærte jeg å lytte til kroppen min, og la den hvile en stund, noen ganger bare komme meg på bussen som fulgte med oss. Når jeg tenker tilbake på turneen i dag, blir vanskelighetene glemt. Kvar er minner om varme, gjestfrie mennesker. Til de enorme fjellandskapene i Kirgisistan langt borte fra enhver sivilisasjon. Til de mektige unesco-beskyttede klostre og katedraler i Georgia med fresker og monotone klostersanger, til gamlebyen Bukhara i Usbekistan, som har bevart sjarmen fra den gamle silkeveien som ingen andre, eller til Mogao-hulene, de buddhistiske huletemplene i den Gansu-provinsen, der reisende pleide å be om en sunn hjemkomst.
Tekst: Helga Struwe
reise~~POS=TRUNC
Sykler verden rundt på 175 dager? var et felles prosjekt av seks forskjellige arrangører av reiseforeningen? (Www.forumandersreisen.de). Nye datoer, fra Berlin til Beijing, fra april 2011 på www.china-by-bike.de, også individuelle ruter som kan bookes. ? Helga Struwe har i mellomtiden sykkelturfirmaet? Op? N Drahtesel? grunnlagt, som tilbyr turer i Nord-Tyskland (www.opndrahtesel.de). For lesing og læring: Den interessante bildeboka? Silkeveien? viser plasseringene av den gamle handelsruten (CM Medienverlag, 39,90 Euro).
Opplev rus: Salsa på Mallorca
Det var den tredje natten på rad som jeg danset gjennom og sakte var det nok for meg. "Kan det behage stoppe?", Skjøt det gjennom hodet på meg. "Jeg vil sove i fem minutter." Men det stoppet ikke. Jeg lå i sengen, vid våken, og salsa-rytmen raste i hjernen min. "Un, dos, tres. Un, dos tres" - hode og føtter sammenfiltrert i uendelige trinn, og der ute neste morgen var allerede i startblokkene. Salsa, da. For en god ide! I flere uker hadde jeg vurdert hvilken ekstraordinær opplevelse som kan passe til mitt nåværende humør. Jeg trengte en ferie, jeg følte meg som et eventyr for meg selv, og jeg har en mann som anser pardans som et spesielt opphøyet tidsbruk. Derfor hadde jeg hjertelig slått da jeg kom over dette salsakurset på Mallorca under en tur på Internett. I motsetning til mannen min, synes jeg at pardans absolutt er bedårende, jeg elsker å flytte til musikk, jeg liker å bli holdt og filmet. "Ikke noe problem i det hele tatt, nybegynnere er velkomne," hadde den tyske turoperatøren Alex Juschka forsikret meg på telefonen og nei, ikke bare å drikke og danse tenåringer på stedet. Jeg var fremdeles redd da jeg kom av flyet en søndag morgen i oktober i Palma. For det første skulle dette være min første nære kontakt med den livlige dansen fra Latin-Amerika. Og for det andre var jeg ikke mindre uerfaren i gruppereiser. Morgenen etter min tredje søvnløse natt: Mens jeg svimler utmattet i treningsrommet vårt på hotellet "El Encinar" nær Valldemossa, flyttet Daniela, danselæreren vår fra Palma, allerede på plass mellom kvinnene. "Hola chicas - arriba!" Den første av de tre klassetimene om morgenen er alltid Daniela og oss kvinner, og vi er sammen med deg. Mennene trener sammen med Alex. "Un, dos, tres," utbryter hun - som om jeg ikke har hørt dette før et sted - og vi øver på skritt og vender oss til berusende rytmer, studerer arm- og hoftebevegelser for å bringe oss nærmere New York-stilen.
Drømmereise: "Dancing is dreaming with your feet"
New York-stilen viser seg raskt å være min naturlige fiende, denne salsavarianten handler om å være så sexy som mulig som en kvinne. Ingenting som ville være i blodet mitt i det virkelige liv. Ralph, en utmerket danser fra Berlin, er fremdeles glad når han tar imot meg i løpet av den andre timen. Ralph stod tilfeldigvis ved siden av meg da vi skulle parre oss på den første dagen av klassen, og i en form for frimodighet foreslo jeg at han bare skulle ta meg. I løpet av de neste timene snur jeg til høyre hver gang jeg svinger til venstre og helst lander på føttene, han bærer det med humor. Tross alt har skjebnen brakt ham en takknemlig student, på grunn av ham lærer jeg minst like mye i disse dager som av lærerne. Når jeg svinger rundt på kvelden på steenterrassen foran hotellet mellom bråkete dansepar rundt Ralf, kan jeg ikke tro på lykken. Jeg vet ikke hva jeg skal se etter på den beste måten: de sinnsykt hyggelige menneskene rundt meg. Konsentrasjonen som gjør meg tankeløs og lett, eller bare musikken som treffer meg rett i hjertet. Dansing drømmer med føttene mine, sa min venn Steffi til meg før begynnelsen av reisen min. Og denne drømmen er virkelig verdt noen få søvnløse netter.
Tekst: Jule Baehr
reise~~POS=TRUNC
Turen kan bestilles på Salsa Exclusive Tanzreisen, Alexander Juschka, tlf. 01 73/358 37 95, www.salsa-exclusive.de. Neste datoer på Mallorca i juni, juli og oktober, fra 720 Euro / enkelt registrering, inkludert seks netter, frokost, leksjoner. Å lytte og danse: Den peruanske Cecilia Noël har et godt knusing på CD-en "A Gozar" (Kompass, 13,99 Euro), og "A Son De Guerra" er fra den ørvittige spesialisten Juan Luis Guerra (Emi, 15,98 Euro).
Vis mot: I Kenya blant ville dyr
Utstillingsvindu: Unge oksef elefanter som måler styrken i Masai Mara nasjonalpark. Foto: Anna M. Löfken
Aldri før har jeg fulgt menn like lett som mine to følgesvenner i Kenya. De heter Patrick og Paul, og de fører meg til fots ut i savannen, med rifle og spyd. Og meg i mellom. 5.30 klokke. De siste stjernene falmer på himmelen, som spenner over akvarellblått over Masai Mara, et bildebokdistrikt for "vill-dyre-gucker" som meg. Tåken driver over det stubbete gresset, der spindelvev beveger seg fra stilk til stilk. En slurk varm te fra grønne termoser, en kjeks, før vi drar ut for å se på de ville dyrene våkne. Men først er det tre instruksjoner fra Patrick, ranger med rifle: "Gå alltid bak meg, stopp umiddelbart hvis jeg stopper, ikke snakk." Masai Paul smiler til meg og banker spydet på gulvet. Jeg nikker og tie. Vi er i naturen. De foregående dagene streifet vi rundt i SUV, så på løven som spiste (deilig sebra), tre geparder som soler seg på en liten høyde, kjørte sakte bak en flokk elefanter, som travet til et vannhull. Jeg følte meg veldig trygg der.
Traumreisen: Der de ville dyrene er hjemme
Ikke lenger. Likevel vil jeg gjerne oppleve det, å gå gjennom dette landet, der de ville dyrene er hjemme og bestemme reglene. Og der folk får oppleve litt av naturen på nært hold, noe som er fint å hylle. Patrick stopper. Pek på en gydeflokk i skumringen, sebraer som beiter. De legger ikke merke til oss. En fugl vekker vennene sine høyt. Paul viser meg en grønn plante som er bra for sår hals. Han ser på stier i den tørre sandjorda. Lions? Nei. Her var hyener, gjenkjennelige av biter og Gnuhaaren de spyttet ut. Sjiraffer har etterlatt svart Kötel, jeg ville heller skrevet på ville harer. I mellomtiden har solen feid bort tåken og utsatt de tilsynelatende uendelige savanne, ape-brødtrær, tornebusker, som løver liker å gjemme seg; på fløyte akasia, der maur har bygget sine sfæriske reir. Thomson gaseller spretter forbi. En ensom gammel elefant trasker i horisonten. Tiden er i begynnelsen.
Tekst: Anna M. Löfken
reise~~POS=TRUNC
Safari-turer gjennom Kenya tilbyr z. For eksempel TUI: fire dager (over natten i den lekre Governors Camp) med helpensjon og tre mulige spillkjøringer per dag i Masai Mara. Busch Walks kan bookes her. Gå deretter tilbake til kysten, overfør til boutiquehotellet "Sands at Nomad" på den lange Diani-stranden i nærheten av Mombasa, hvor den første natten tilbringes etter ankomst. Pris fra 2586 euro, inkludert alle flyreiser www.tui.com eller reisebyrå).
For personsøk og forundring: Hvert bilde, hver scene er et flott øyeblikk afrikansk villmark. Løver, sebraer, geparder, elefanter, aper er stjernene til den berømte dyrefotografen Michael Poliza, sensasjonelt fotografert i den nylig utgitte illustrerte boken "Classic Africa" (teNeues, 98 Euro).
En øy på Maldivene bare for meg
Som lunefulle divaer skjuler Maldivene sin prakt under kjolene. Hvis du vil se talentene dine, må du bli våt; må dykke til hager der koraller vokser i stedet for roser, fisk flyr i stedet for fugler. Til og med fjellene er under vann, feil verden.
Men jeg holder meg oppe: Om noen minutter går jeg rundt på minøya Baulaghela, barfot i den varme sanden, som er så fin at den skvetter. Hvite krabber hever forbløffende stirre øyne inntrenger. Resten er stillhet. Det er ikke mye mer enn en lur kokosnøttpalmer på min ovale i havet. Ingen lukt, ingen skravling, ingen plystring.
Bokseter i havet: Baulaghela er en av 1190 Maldivene
Fra India's raseri, knapt 700 kilometer unna, føles ingenting her. Jeg faller ut av tid og rom - og lander fantastisk mykt. Her ender behovet og viljen, begynner fritiden. Tankene mine flyr inn i uendeligheten som strekker seg rundt i den glinsende turkisblå. Tanker som vanligvis treffer veggene i hverdagen til de blir stille. I grenseløshet snakker de igjen. Jeg sitter fast i havet - og jeg er fri.
Tekst og bilder: Susanne Arndt
reise~~POS=TRUNC
"Robinson Club Maldives" på Funamadua i Gaaf Alif Atoll tilbyr turer til den ubebodde øya Baulaghela. Inkludert piknikbåtoverføring og grillfest (ca. 260 euro for to personer). En Robinson-uke fra cirka 1324 euro, inkludert fly, www.robinson.com
Å dykke: Fotojournalisten Michael Friedel ble berømt gjennom sine bilder fra Maldivene - for å bli beundret i den illustrerte boken "Maldivene", med et essay, reisetips og et fotoverksted av mesteren selv (MM Photoprints, 21.90 Euro).
