Ildikó von Kürthy: En kvinne som aldri vil bli lei

Jeg kunne ikke blitt en tørrfisk som ikke snakker

Som barn var hun, som hun sier, konstant sprettet av språk. Hun innså tidlig at ord kan være et viktig verktøy. Hennes mor var en bokselger, hennes ungarske far var professor i pedagogikk. En intellektuell husholdning i Aachen, Ildikó det eneste barnet. Faren hennes var blind, for å få ham til å se vakker ut, ville det vært nytteløst. "Ordet var vårt medium, jeg kunne ikke blitt et havfisk som ikke snakker."

Ildikó von Kürthy snakker mye og overraskende åpent, uten omskjæringer og volt, om seg selv. Så kommer setninger som: "Jeg føler at jeg er mer interessert i lårene mine enn i verdenspolitikken." Setninger som så mange elsker, spesielt kvinner. I det uforutsigbare bokmarkedet er 41-åringen et fenomen. Med sin første roman, "Moonlight Tariff", landet hun en bestselger i 1999. I dagens utgave av boka er "49. utgave februar 2009". Mange forfattere drømmer ikke engang om slike figurer. Romanene deres - seks av dem er nå - har nådd et samlet opplag på mer enn fem millioner. "Mondscheintarif" ble filmet for kino, andre filmer skulle følge.



Ord som verktøy. Ildikó von Kürthy er journalist, uteksaminert fra Henri Nannen School of Journalism, jobbet i magasinet til "Süddeutsche Zeitung", var redaktør ved ChroniquesDuVasteMonde og "Stern", skrev portretter, intervjuer, rapporter, gloser ... Ideen, en bok å skrive var ikke henne. "Skriv noe morsomt om kvinner," forlangte daværende Rowohlt-redaktør Britta Hansen. Journalisten gjorde det, undersøkte ved basen, benyttet seg av det vennene fortalte henne og hva hennes eget liv ga som materiale. I "Moonlight Tariff" heter heltinnen Cora Hübsch, er 33 og liker ikke de skjeve tærne hennes. "Foten er en stort sett uutnyttet kvinnelig problemzone," lyder den første setningen i romanen. Hvor mange problemområder, jævlig det, har en kropp egentlig?



Det er mange som meg

De som leser om Kürthys bøker er fordypet i en Kosmos av kalorier, fettforbrenning, rynker, appelsinskall, sta hår, mørke ringer, manikyr, pedikyr, At heltinnene er så langt fjernet fra enhver perfeksjon som jorden fra Mars, er lettende lettende for leseren. Slapp av, jenter, er budskapet, vi føler oss alle på den måten. Og det er også hemmeligheten bak suksessen til disse bøkene: Marie Goldhausen eller Amelie Puppe Sturm er absolutt gjennomsnitt. De ser mediokre ut, er middelmådig vellykkede, og så langt som deres neuroser er de også middelmådige.

Til og med Ildikó von Kürthy, som er gift og har en sønn, ser på seg selv "på mange måter som en gjennomsnittlig kvinne. Det er mange som meg". Statement? Nei. Ja, selvfølgelig. Hun er langt mer vellykket enn de fleste kvinner. Og hun har evnen til å bekjempe åreknuter og livringer - med humor. "Jeg er ikke her for å kjede folk, jeg vil være underholdende slik jeg vil være sammen med interessante mennesker," sier hun kategorisk.

Og når blir den kvinnelige kjenneren av tjenesten lei av å skrive om overflater og dimensjoner på Madame i gjennomsnitt? "I den første boken spilte utseendet en stor rolle," sier forfatteren. "Men mine heltinner er mindre og mindre opptatt av det." Og du selv? "Selvfølgelig er det viktig for meg, jeg føler meg mye mer ubehagelig enn slank og passer bedre enn sløv, det er bare hyggelig å ha det bra i kroppen din." Selvfølgelig kan en kvinne frigjøres og samtidig lese bestselgeren "Slim in sleep". Hun kjøpte til slutt boka. "Men jeg sier: av forskningsgrunner." Hun gliser, løper håret, noe hun gjør oftere. For en tid tilbake var hun i "P 1", et trendy diskotek i München. En dørvakt sørger strengt for at bare de utvalgte kommer inn. Ildikó von Kürthy kom inn. Og følte meg overflødig, dårlig behandlet, feit, gammel og usikker. "VIP-kretser var avstengt, du kunne se de vakre menneskene feire vodka på magnumflasker. Jeg hørte ikke engang til den og tok den mer og mer ond," sier von Kürthy. "Jeg kunne ikke tåle å være en sånn krumme på gulvet." Da kom den reddende tanken til henne: Hun begynte å forske, som journalist. Ord som verktøy. Ville snakke med sjefen, sa at hun skrev en spalte, snakket med ham om opptakspolitikken, publikum. Plutselig, sier hun, følte hun seg i orden.Hun var i rollen hun kjente og kjente. "P 1" som en Schickeria-studie. "Ingenting skjer forgjeves med meg, alt negativt er brukbart, og det gjør det utholdelig."



Hvordan kjenner denne forfatteren livet mitt og følelsene mine?

Hvor mye moro er det i et normalt liv? Ildikó von Kürthy tar sin motpart igjen og igjen, og man lurer på hva hun allerede har oppdaget, noe som passer for en av tekstene hennes. Men hun retter sitt ivrige øye og stemningen ikke bare utover, men også innover. I 2006 var teksten "Haupsache skinny?" Da ChroniquesDuVasteMonde-dossier dukket opp, skrev mange kvinner med tenoren: Hvordan kjenner denne forfatteren livet mitt og følelsene mine? Og hvordan klarer hun å få meg til å le av det nå?

Selvironi er en av hennes store styrker. Hun kaller det også egoistisk, selvopptatt. "I mitt forhold er jeg ikke den som overgir seg, ofrer, er oppmerksom, jeg er for opptatt med det." Og mannen hennes? For det andre elsker han det - mesteparten av tiden sirkler han langt mindre om seg selv, ellers ville det ikke fungere. " Standard spørsmål til en mor: Hvor langt har din tre år gamle sønn forandret livet sitt? "Jeg er lykkeligere, mer fullstendig, men ikke mindre selvopptatt. Gabor har ikke gitt meg, som jeg hadde håpet, betydningen av hjemmefri liv, og jeg må fremdeles se at jeg oppfyller min egen eksistens." Mange mødre tenker når de kommer inn Ha et barn, det er gjort. " Tross alt, hun kjenner ikke den daglige rutinen med å ville gjøre rettferdighet mot både karriere og barn, og likevel ikke lykkes. Hun og mannen jobber begge fritt og tar vare på sønnen. En stor luksus.

Livet hennes fyller henne med skriving, hun har nettopp startet en ny bok. Mannen hennes, en journalist selv, er deres første leser. Ingen som pakker kritikken sin i bomullsull. "Jeg er absolutt lettere skadet, og han har litt vondt, fordi to ugunstige temperament kolliderer." For mange år siden kritiserte en kritiker at Ildikó von Kürthy skrev "Like Inge Meysel on Ecstasy". Som satt. Men Ildikó tok det opprinnelig som et kompliment. Kanskje en form for selvbeskyttelse. Hun er selvfølgelig stolt av suksessen. "Hvem hadde trodd det, selv minst av alt?" Hvis hun skriver i forskjellige sjangre i dag, er det som om "forskjellige muskelgrupper er aktivert". Journalistikk er hennes yrke, og hun tar det veldig alvorlig. "ChroniquesDuVasteMonde-spalten er ikke en affære, men et kjærlighetsekteskap. Jeg håper på et langt og lykkelig forhold, inntil jeg en dag blir båret bakover."

Hilde - Mein neues Leben als Frauchen hörbuch Ildikó von Kürthy (Mars 2024).



Ildikó von Kürthy, problemsone, SZ, Ildikó von Kürthy, bestselger, forfatter