Maja Lunde: bestselgende forfatter og optimist

Maja Lunde - litterær klatrer i 2017

Som tenåring hadde Maja Lunde mer vann rundt henne enn hun ville. Et skoleår tilbrakte hun den tiden mange unge tilbringer i utlandet for å gå ombord på et skoleskip. Skrukk dekk, sett seiler i svimlende høyder og se på natten. «Jeg husker en gang å stå på sternen og lette etter andre skip og føler meg så ille at jeg gled hele tiden,» husker forfatteren. "Men jeg var ikke syk nok til å bli trukket av, andre var mye verre av." Som et barn som hadde vokst opp i Oslo, følte Lunde den fulde kraften i havet i det øyeblikket. Og likevel, eller kanskje på grunn av det: "Vann er mitt favorittelement," sier Maja Lunde, hvis nye roman "The History of Water" nå vises på tysk.



Store forventninger veier på denne boken ("Det var som om verdensskriving over skuldrene mine"), fordi Lunde er den litterære klatreren i 2017. Hennes debut "Bies historie" var den bestselgende boken i Tyskland i det siste år. Før Dan Brown, foran Daniel Kehlmann, fremfor alt andre. "Surrealistisk", sier 42-åringen og ropte rolig i kaffen hennes. I lobbyen på det litterære hotellet "Wedina" i Hamburg går det mye på frokosttid. Det er knapt noen som legger merke til den petite, blonde kvinnen, som som ingen andre har rørt opp markedet. Uansett, mange bokhandlere fortsatt lurte på i mars, noen måneder senere takket han norskeren, som var ansvarlig for like under 400.000 solgte eksemplarer i Tyskland. Maja Lunde klarte å skrive en berusende familie roman om et nåværende og ubehagelig miljø emne, unclouded, emosjonell - faktisk en nyhet. Selv om noen kritikere varslet at dette var verdensrederi fra Ikea-sofaen: ingen har nylig tatt biene mer i offentlig bevissthet enn Maja Lunde. Hennes roman omhandler sameksistensen av bi og menneske, av barn og foreldre på tre nivåer av tid. Spesielt imponerende er deres syn på året 2098, når biene er utdødt, og kinesiske arbeidere må støv blomstene for hånd med børster.



Fokuset på hennes bøker handler om klimaendringer

Forfatteren, som tidligere hadde skrevet ungdommer og skript, hadde hatt svært liten biekontakt før hun kom opp med ideen til sin første roman. En dokumentar om de truede insektene rystet henne opp, slik at hun umiddelbart tenkte på de ulike delene av romanen. "Jeg var som et lokomotiv," sier hun. "Jeg visste bare, det gjør jeg."

Det som fulgte var to travle år, seks måneder hvorav alene forskning. Så åtte utkast: "For meg er omskrivning en stor del, kanskje fordi jeg er så vant til det fra filmindustrien, skrives omskrivning for meg," sier Maja Lunde ettertrykkelig. Innsatsen var verdt, tre utgivere var umiddelbart interessert, på London Book Fair 2015, da ble manuskriptet allerede sterkt omsatt og erobret etter publisering, den norske og europeiske bestselgerlisten.



"Mange lesere forteller meg at de nå ser naturen annerledes, at klimaendringer og miljøproblemer ikke bare er globale og abstrakte, men skjer i vår egen hage." Siden "Water History" har blitt publisert i Norge, har hun hørt noe annet: "At folk er takknemlige for å drikke et glass vann, rent vann." Det handler om den nye boken, som er den andre delen av Maja Lundes planlagte "Klimakvartett". På nytt finner romanen på forskjellige tidspunkter, det handler om Signe, som kommer fra en landsby på en fjord og i 2017 er nesten 70 år gammel. Elven, som en gang rant nedover fjellet, ble lagt for år siden i rør og matet et kraftverk. Breen som Signe en gang spilte på, blir nå solgt i blokker saa til Saudi-Arabia. Høres ut som et dyster fremtidsscenario, men det er allerede en realitet: "Omtrent 75 prosent av fossene i Norge er integrert i systemer, det var vannkraft som finansierte moderne Norge før vi hadde oljen." Det var mange konflikter, som i boken, hvor landsbyboere sabotere byggeprosjektet fordi de motsetter ødeleggelsen av sensitive økosystemer på vannet. "En stor avtale, men ingen snakker om det eller skriver selv fiksjon." Signe ble en radikal aktivist ved å ødelegge sitt hjemland, og tilgir hverken sin mor eller hennes eks-kjæreste for å dra nytte av elektrifisering. Og så legger hun seg ut i sin båt, kalt Blå fra Norge til Sør-Frankrike, noen få frosne blokker med isis i taket.

Den andre gangen linjen spiller i 2041. Sør-Frankrike har tørket opp, flyktet folk fra mangel på vann.David og hans lille datter Lou kommer til en flyktningleir, på jakt etter Lous mor og barnet, som mistet henne mens de flykte fra Argelès. "Hvor fort alt kunne gå," skriver Lunde. "En dag våkner du deg fra å ringe vekkerklokken, spise frokost, gå på jobb, ler, argumenterer og elsker, vasker av (...) og ikke tenker at alt rundt deg bare kan være borte." Som i Lunds første roman er fremtidsvisjonen skremmende ekte. Spesielt fordi hun besøkte en flyktningleir i Hellas for sin grundige forskning. Den gjensidige mistillid, den desperate klamren til de siste elendige restene av gammelt liv, den dypt rystede stoltheten - alt dette beskriver dem uten patos. «Jeg var redd for å gå,» sier hun om sine besøk til leirene, »men det øyeblikk du går inn, ser du ikke lenger innbyggerne som flyktninger, men som folket de er.»

Maja Lunde privat

Tap er et stort tema i bøkene sine, presenterer dem aldri? deres lesere på de ulike handlingsnivåene er enkle glade? Slutter. "Følelsen av tap er det du frykter mest," forklarer Maja Lunde. "Og kjærlighet og tap? Er nært forbundet, to sider av en" ting ". For betrakteren ser historien til Maja Lunde mot den? ganske lavt tap. Selv om vokste? Hun var den eneste datteren til en enebarnsstudent som ikke var i velstående omstendigheter, men det var alltid bøker og foreldrenes kjærlighet i hennes liv. Hun seilte regelmessig med sin far, Signes båt er modellert etter ham.

I mellomtiden har Maja Lunde tre sønner (7, 9 og 13 år), mannen hennes jobber for en stor bokhandelskjede. «Noen ganger sier jeg at hvis du ikke har tre gutter, kan du ikke snakke om hvordan det er å ha tre gutter,» sier hun, ler og viser en liten spisshund som gir henne noe fritt. "Men de er flotte barn, og jeg har denne romantiske ideen om at å ha søsken er bra, noen som vil være der for deg for resten av livet, er selve fasen de stadig krangler veldig kort . "



Du kan fortelle at Maja Lunde bruker mye energi i livet for å gjøre rettferdighet til familien - og samtidig har hun en jobb som er vanskelig å mestre deltid som nesten ingen andre. Men kreativitet er noe som ikke nødvendigvis må slås på og av fra klokken ni til fire. Men Lunde sier hun liker strukturen hennes barn gir til dagen. "Ellers ville jeg skrive når som helst på dagen eller natten," sier hun. Hvor egentlig ikke betyr noe for henne: "Jeg har ikke noe problem med å skrive på det offentlige, skrive gjør meg glad, så jeg trenger ikke et bestemt miljø eller spesielle ting, bare min datamaskin og et sted å sette det."



Den neste romanen

Hennes nye roman ble skrevet hovedsakelig på reisene hun måtte gjøre på grunn av suksessen til sin første bok, på kafeer og på flyplasser. "Dessverre flyr jeg ofte profesjonelt nå," sier Lunde; Til tross for sine emner ser hun seg ikke som en miljøaktivist. Kanskje det er hemmeligheten til hennes suksess: hun moraliserer ikke i hennes bøker. «Jeg er heller ikke ekstreme, som Signe i min roman, og jeg fordømmer heller ikke kjæresten Magnus, som ved å omlede elva gir bedre levekår til landsbyens innbyggere.»

Vi må ikke tro at vi ikke kan gjøre noe

Selvfølgelig elsker de fasilitetene til et varmt hjem, mulighetene for reise. "Men det er viktig å ikke falle i avgang, å tro at ens egen oppførsel ikke spiller noen rolle," sier hun seriøst. "Hver gang du ikke kjøper en ting, ikke fly, ikke spis noe kjøtt, det gjør en forskjell." Som hver dråpe vann som sakte fyller et fartøy. Eller fordamp i varmen. "Jeg ville ikke skrive disse bøkene hvis jeg ikke var optimist," sier Maja Lunde avgjørende. Fordi når vi er rystet opp fra sofaen, er det allerede første skritt i riktig retning.




Optimisten - Maja Lunde ble født 1975 i Oslo. Etter å ha studert litteratur og filmvitenskap skrev hun skuespill og flere romaner for unge mennesker. "The Bees History" var en overraskelses suksess og 2017 den bestselgende boken i Tyskland. Maja Lunde lever sammen med sin mann og tre sønner i utkanten av Oslo.

Lars Mytting: Søsterklokkene. Boktrailer (Mars 2024).