Max Mutzke: "Hvis du gjør det, kommer du rett på nesen"
Sjelesangeren Max Mutzke (37, "Can't Wait Before Tonight") ble kåret til en av de "få store, hvite mennene i svart musikk i Tyskland" av Morgenmagazin. Nå vender Mutzke tilbake med sitt nye album "Colors" tilbake og hyller hip-hop-sjelen. Han har fortalt nyhetsbyrået nyheter om hvorfor den opprinnelige tittelen har ført til store problemer, hvilke utfordringer konseptet med albumet har utgjort for ham og hvorfor han foretrekker å reise til Italia i stedet for å dra på en verdensturné (som planlagt).
Herr Mutzke, før vi snakker om det nye albumet ditt: Du sang til Bundesliga forspillet den tyske nasjonalsangen. Hvordan skjedde det?
Max Mutzke: Jeg ble offisielt forespurt av DFL. Om jeg kan tenke meg å synge nasjonalsangen og jeg kunne tenke meg det med en gang. Det var et veldig ærefullt øyeblikk. Imidlertid foreslo jeg at jeg kunne tenke meg å synge min egen versjon. Det fikk vi lov til, og vi fikk lov til å lage vår egen avspilling. Det var selvfølgelig flott. Jeg er ikke den største fotballfansen med en gang, men det var heller ikke så viktig for meg, for faktum var klart: Bundesliga-starten er en utrolig viktig begivenhet for veldig mange og alle gleder seg.
Enten Helene Fischer i DFB Cup eller Anastacia i Bayern mot Freiburg. Disse showene har hatt mye kritikk. Hva synes du om denne kritikken og "ver-amerikaniseringen" av sporten?
Mutzke: Amerikanerne - og det er Ver-Amerikanisering akkurat det rette ordet - feirer dette totalt, for eksempel når Beyoncé oppstår. Men det er ikke så lett i Tyskland. Fotball puristene i Tyskland ønsker å se fotball. Og kommersialiseringen av fotball har kommet så langt over hele verden at du virkelig må spørre deg selv om grunnlaget for det hele er glemt. Så fotball er bare så stor og så vellykket og så utrolig full av penger og velsignet med rikdom, fordi det er fans. Hvis det ikke er noen fans, har du heller ikke kull. Og nå mer og mer for å sette fansen foran nesen for å gjøre det hele enda mer kommersielt, fordi jeg synes denne anmeldelsen er helt berettiget. Men jeg må også si: synger nasjonalsangen, jeg ser ikke en kommersiell idé nå.
Mottoet for ditt nye album "Colors" er "Back to Soul". Hvor kom ideen om å lage gamle hits fra?
Mutzke: Det er en morsom historie. Vi hadde et møte, hvor det handlet om hvordan vi ønsker å designe neste album. Vi tenkte lenge på det, men på et tidspunkt hadde vi konkrete ideer om hvordan vi ønsker å nærme oss sangene. Og da vi sto opp og tok på deg en jakke, kom vi på ideen: Vi kunne tenke på om vi skulle ta gamle hiphop-spor og bringe dem tilbake til sjelen. Akkurat som hiphopen er inspirert av sjelenes tid, som soulmusiker kunne vi blitt inspirert av hiphopen. I det øyeblikket ideen ble uttrykt, fant vi den så sterk at selv om noen få mennesker måtte forlate, kastet vi ideer frem og tilbake i løpet av fem minutter. Og i løpet av de fem minuttene kom flere rundt enn i møtet før. Og så tenkte jeg på vei hjem: "Hei folkens, dere la merke til at ideen brant slik, la oss gjøre det først".
Da gjorde vi mye brainstorming og tenkte på hvilke sanger du kan ta fra hip-hop. Og vi kom raskt til at ikke bare de topp "fete" sangene som "Das Haus am See" av Peter Fox, men også "underground songs" og fremfor alt sanger som er av stor betydning i Hip-Hop historie. Hop, må spille en rolle. Men så kom neste problem: hip-hop er veldig innholdsrik. Hvis jeg vil synge melodier, trenger jeg mye mindre tekst. Så hva kan du ta ut uten å bryte meldingen eller miste sansen? Snoren til sangen er borte. Så det var den neste viktige oppgaven, så jeg satte meg ned daglig med Julie Silvera, en musikkprofessor som opprinnelig er fra Florida og har bodd i Tyskland i noen år. Hun er afroamerikansk og helt fortrolig med hip-hip og subkultur. Med henne har vi oversatt tekstene fullstendig, slik at du virkelig forstår hva det handler om, forstår den politiske motivasjonen. Er det noe politisk budskap bak? Og så tenkte vi på det: hvilke passasjer kan du muligens ta ut slik at jeg kan få alt dette til en sang? Det var fantastisk å se fra hvilke sanger du virkelig kunne ta noe ut og hvor ikke mye har forandret seg i den forstand. Og hvilken sang du egentlig ikke burde ta noe i hånden.
Neste oppgave var da å eliminere ting som jeg ikke kan si som en hvit mann fra Tyskland.Det er ganske mye å vurdere. Egentlig ville jeg kalle albumet "Farget", det betyr fargerikt. Og fargerik, jeg mente så de fargerike fargene på albumet. Fargerik som et krav på samfunnet og vår orden slik det er bare med fargerike mennesker mye, mye hyggeligere og uansett mer og mer fargerikt. Albumomslaget er også fargerikt. Jeg syntes "farget" er en flott tittel på albumet. Men da vi snakket med afroamerikanere, sa de: "Hvis du gjør det, vil du få det til." "Farget" betyr selvfølgelig "fargerikt" og fargerikt i betydningen "Afroamerikaner" i Amerika. Og hvis du lager soulmusikk som en hvit mann i et hvitt antrekk og så kaller det "farget" ... tenker du ikke på det. Dette er ting som det, du måtte være ekstremt forsiktig så du ikke gjør noen feil som kan være ganske alvorlige og som kan misforstås. Det er sant at hip-hop er en bevegelse i Amerika, en afro-amerikansk bevegelse som er motivert for å skape mye blues og jazz, RnB og hip-hop-kultur. Og nå kommer hele "hvite barna" og tjener penger og bruker kulturen sin. Elvis Presley er et av de beste eksemplene. Rock'n'rollen med alle bevegelsene og måten å synge den på, kom ikke fra Elvis Presley, men fra en fyr som var afroamerikaner. Og så kom Elvis Presley, som passet veldig godt med de hvite, som kunne spilles i resepsjonen og behandles som en superstjerne. Gutta som gjorde det har gått ned og Elvis har tjent milliarder. Dette er alle ting, fordi du godt kan gå feil og gjøre feil.
Med "Everyday People" av Sly & the Family Stone er også en klassisk protestlåt på albumet. Hvorfor valgte du denne sangen?
Mutzke: Det er et tema som alltid har interessert og okkupert meg i mitt private liv og min karriere. Rasisme, eksklusjon og toleranse har alltid vært et tema i barndommen. Min far var lege, en gynekolog. Vi bodde på landsbygda, og han tok seg av alle nødhjelpene. Av egoistiske grunner bør du åpne huset og hjertet ditt for alle. Selv har jeg fire barn med en kvinne som kommer fra Afrika. Igjen er rasisme alltid temaet. På samme måte er det mange mennesker på scenen som ikke kommer fra Tyskland. Det gjør hele saken mye mer fargerik og vakker. Det gagner og beriker oss. Selv kulinariske liv er mer variert.
De reiser også mye. Hvor mye mangler familien din når du er på tur? Hvordan holder du kontakten eller kommer kvinner og barn på tur?
Mutzke: Det fungerer ofte ikke. Men når du spiller en konsert med et hotell, blir du tre dager lenger. Så kommer de små med. Ellers fungerer ikke dette i hverdagen, men du reiser for mye eller sitter mye rundt. Vi er selvfølgelig på telefonen. Men jeg begynner ikke å hoppe. Jeg reiser mye, men en halv uke er jeg hjemme. Også en uke av gangen. Da gjør jeg ikke noe som har med yrket å gjøre. I tillegg til å sjekke e-post eller telefonintervju, gjør jeg ingenting og er der for familien. Jeg er som en pappa som har ferie.
Du er også en lidenskapelig klassisk bilrestaurant. Har du kommet langt til din store drøm om å dra på verdensreise med familien?
Mutzke: Jeg har faktisk kommet litt nærmere denne drømmen. Men lastebilen jeg bygger er fortsatt i en låve. Jeg blir så utrolig dårlig og liten og er i ferd med å brenne "tingen" for å kjøpe en ferdig lastebil. Men etter hvert vil han være ferdig. Noen ganger kunne jeg jobbe mye på bilen og det gikk først, og da er det ikke mye tid igjen. Du trenger ikke å starte med en verdensturné med en gang. Siden jeg bor på den sveitsiske grensen, har jeg ikke langt til Østerrike, Lichtenstein, Frankrike eller Italia.
