Speilfasthet: Et liv uten speil i testen

Jeg er ikke den typen person som gjør dype og filosofiske eksperimenter. Men vi har et nytt bad, og det har ikke et speil ennå. Samtidig ble hallenes speil ødelagt av et barn som spilte ball. Jeg kunne vært sint på det, men han ville nok ikke ha reparert seg selv. Dessuten forstod jeg etter første morgen at jeg ikke føler meg godt når jeg ikke trenger å se meg selv hele tiden. For å være mer presis bestemte jeg meg for å gjøre en dyd ut av nødvendighet, for en gang bare å være tålmodig. Og upretensiøs.

Det er derfor jeg sluttet å se i speilet fra nå av. For en uke. Det høres så lett nå, men på engelsk er det enda en teknisk term for dette fenomenet: det kalles "speilfasting". Forresten, det som høres så lett, forårsaker primært praktiske problemer i første omgang:

Dag 1

Jeg kan gjøre mine linser uten et speil i øyet, jeg kan kamme uten et speil, til og med concealer hud. Jeg kan ikke gjøre det med mascaraen. Skal jeg forlate dem nå? "Er du syk?" Spør kjæresten min om morgenen på barnehagen. Nei, bare unvarnished.

Dag 2

Jeg antar at jeg ser forvirret ut, uten riktig kammet hår og mascara. Men jeg bryr meg ikke, jeg ser ikke meg selv. Da har jeg ved et uhell fått et glimt av meg i bussdøren. Ganske blek i dag.

Dag 3

I morgen snudde jeg kort, hadde en avtale og ville ikke se superfancy. Har gjort opp min sminke uten et speil og så kort i bussen disken. Bare så ut som om jeg gråt. Kunne vært verre.

Dag 4

«Du har noe der,» sier datteren min, som jeg får henne fra barnehagen. Det er en gjenværende sjokoladerull som stikker til kinnet mitt. Forresten ville jeg ikke ha sett med speil hjemme. Og la oss være ærlige, hundre prosent klarer ikke å kontrollere seg selv alltid eller aldri. Det er skiver overalt. Og skal jeg maske av speilene på toalettet på kontoret? Jeg ser meg igjen og igjen, i hvert fall ved en feil. Men mye mindre. Og egentlig, egentlig nesten aldri med vilje.

Dag 5

Det er avhandlingen at avvisningen av speilet får folk til å være mindre fiksert på seg selv. Det er noe i det. Selv om jeg kunne, ser jeg ikke hele tiden på meg selv. Forresten hadde jeg det ikke tidligere. Likevel fører "speilfasting" meg til å konsentrere seg mye mindre på utseendet mitt. Det kommer til å bli bra, tror jeg.

Dag 6

Ser veldig sekundært ut, jeg tenker, som jeg har på dag 6, antrekk av dag 5 igjen. På en eller annen måte føler jeg seg slankere, vakkerere, vakrere. Det er sikkert fordi jeg ikke lenger ser meg naken eller i undertøy? og absolutt ikke fordi jeg har gått ned i vekt eller gjort litt trening.