Skole kan være så vakker
Læring i Nice: Fra hagen til språksskolen er det for vår forfatter Lisa Stocker bare 15 minutters gange til den berømte Baie des Anges, englenes bukt.
"Det er aldri for sent for franskmennene, Chérie," sa tanten min Irmgard på telefonen da hun kom tilbake fra et fire ukers språkkurs i Nice, en gave hun hadde gitt til 75-årsdagen. Ville jeg ikke tenkt meg å dra dit? Jeg har en humanistisk skolekarriere bak meg. For mange år siden prøvde jeg å lære fransk på høgskolen. Jeg har nå flere franske ordbøker enn noen profesjonell oversetter. Men jeg har egentlig aldri blitt hjemme på dette språket. Jeg ønsket å endre det nå. Ved 37 år.
École Azurlingua er bosatt i en vakker gul villa. En trapp fører til en hage full av benker - akkurat som der borte på hotellet mitt "Villa Victoria" i rue Victor Hugo, en av de mange gatene i Nice. Tanten min, denne nerden, bodde i en vertsfamilie, hvor hun fikk lov til å våkne opp med barnehagebarn. Det er bra for ordforrådet - men ingenting for meg. Jeg vil heller tilbringe de neste tre ukene med studentene mine, liggende på stranden, se på Middelhavet og sitte komfortabelt på en fortauskafé.
Plasseringstesten. En av lærerne, en ung mann i Bermuda-shorts og tynnende hår, deler ut papirbiter med flervalgsoppgaver. Han heter Lionel. Og spørsmålene er del av en tekst om en arbeidsledig fransk kvinne før et jobbintervju. For å forstå historien, må jeg først lese den tre ganger. En kort skive på laken til naboen min - den ser ikke så mye bedre ut. Utmattet gir jeg opp, men det fortsetter, i hagen skulle vårt "muntlige nivå" sjekkes.
Utsikt over havnen i Nice
Hva jeg liker best med Nice så langt, spør Lionel og smiler i kaffekoppen. Promenaden, sier jeg. Blomstermarkedet. Og at Nice er ved sjøen. Mer er ikke mulig lenger. Samtidig skulle jeg gjerne fortelle ham hvor fantastisk min gårsdagskveld gikk. Jeg klatret opp til den gamle Schlossberg over gamlebyen. Så snart jeg nådde toppen, gikk tusen lys opp over steinstranden og okerbrunrød mélange av Belle Époque palasser og leilighetsbygg. Nys silhuett så ut som en sølvbelyst halvmåne. Mørkt turkis slynget havet til "Angels Bay". Lionel kunne absolutt fortelle meg hvorfor de kaller dem det. Men hva betyr Bay? Og hva betyr engel? Jeg går i klasse A1: nybegynnere med forkunnskaper. Ambisjonen min våkner. I lunsjpausene sitter jeg vanligvis i hagen og ser på grammatikkboken. Jeg vil fylle mange ord og verbformer i korttidsminnet.
Hyggelig språkkurs: første suksesser i klasserommet
Min innsats lønner seg - på samtalekurset gjør jeg raskt en respektfull suksess i enkle hovedklausuler. "J'aime bien le savoir-vivre, jeg elsker den franske livsstilen," sier jeg. Jeg liker dine chansons. Kinoen. Ja, og jeg synes mennene også er ganske gode. OK, det var litt tykt. Men i min situasjon må du dra alle stopp. Lionel bjelker. Dessverre snakker han med meg så raskt at jeg bare kan smile flau.
Slutt for i dag. Luften er fremdeles varm når jeg rusler gjennom gamlebyen. Jeg stopper ved "Fenocchio". Det er navnet på den beste Maître-isbreen i byen. Jeg prøver varianter som salt karamell, timian og sjokolade tyttebær - vanedannende djevel ting! Til middag har jeg en avtale med klassekameratene mine i den berømte "Le Safari" på Cours Saleya, der gatemusikere spiller og Capoeira-dansere hvirvler gjennom luften. Kollegene mine er fra Russland, Sveits, USA og Japan - det handler om at franskmennene våre er ganske vanskelige. Ennå!
Et språkkurs i Nice er som en reise gjennom tiden
Bading på de fine sandstrendene i Cannes
Fordi spesielt Gaelle ønsker å endre det. “Qu'est-ce que tu fais dans la vie?” Er hennes første spørsmål. Hun skriver utrettelig uttrykk og verbformer på tavlen, som jeg selvsikkert oversetter til ordforrådet. Men hun foretrekker å fortelle henne noe om oss. Hvor vi bor, jobber du? Hvem bor vi sammen med? Maiko fra Japan, som ikke røper sin alder, sier at hun var språklærer til hun ble forelsket i en stor Harley-Davidson-fan fra Nice. Dasa, 23, en Paris-Hilton-klon med uendelige ben, ankom hit i den gullfargede Mercedes SLK fra Slovakia fordi hun ikke aner hva hun skal gjøre med forretningsdiplomaet sitt. Og Alex, den 25 år gamle finnen, melder at han vil reise til Belgia som menneskerettighetsadvokat etter å ha studert jus. Jeg føler at jeg er på en reise gjennom tiden. Nesten alle er minst ti år yngre enn meg.Men å bli en del av en annen verden er mye enklere enn forventet. Jeg organiserer en piknik med min nye skolevenninne Katharina, 23. Vi tar med geitost, rosévin, oliven og Gâteau au Chocolat til stranden. Og mens solen går sakte ned og ved siden av, hopper noen av disse mennene som aldri fryser ned i vannet, forteller hun om stresset sitt ved Universitetet i Berlin og jeg fra hverdagen som frilanser.
Loppemarked på Cours Saleya
Læreren vår Gaelle er bare 28 år gammel. Men hun kjenner allerede alle triksene for å motivere en skolemengde til topp ytelse. Strålende, det gir alle følelsen av at språkferdighetene hans ikke er så dårlige. Men ganske bra - uansett hvor dårlig ordforrådet hans er. Da Dasa, på jakt etter et ord, kan så ofte strø med sin engelske kollega - eller Joze, en 60 år gammel advokat som blir med oss den andre uken, beviser vilt gal filosofier om kjærlighet.
Joie de vivre på fransk: sittende om kvelden ved langbord i "Le Safari" på Cours Saleya og møte venner.
Gaelle fortviler aldri. Ikke engang om jeg bare spurte hva jeg gjorde i går, når jeg ble spurt om det. "Je suis allée à la plage" for eksempel. (Jeg var på stranden). På den annen side: det er sant. Som en ivrig språkstudent har jeg bare ikke mye energi igjen til kultur. Om morgenen jogger jeg ofte på strandpromenaden. På de gratis ettermiddagene lager jeg lekser på en solseng, som jeg leier i en av strandklubbene. Ved siden av meg prater franske kvinner som pratet over sin siste møte med iskald hvitvin. Og rolige chill-out jazzstrommer i bakgrunnen. Perfekt! For oppvarmingsrundene i klassen har jeg nå en alternativ setning: "J'ai acheté beaucoup de belles choses." Ja, shopping er fantastisk overalt.
Påminnelsen er: kjærlighetssanger av trekkspilleren Joseph Trombitras i Nice.
Enten på loppemarked, som finner sted hver mandag på blomstermarkedet, eller i markedshallen til Antibes, hvor jeg tok en tur. Der bestilte jeg - uten stamming - noe eplesyltetøy til osten. Og kjøpte champagnesennep til hjemmet. Og jeg kunne ikke bestemme meg for hippie-kjolene - de så på en eller annen måte alle ut sexy.
Avskjedsaften. Cours Saleya er full av mennesker. Vi er tilbake på "Le Safari", og jeg starter en samtale med kokken uten å nøle. Hvor god denne fisken smaker. Hvor fantastisk vinen passer. Og først av alt denne champagnen. Hvis bare tanten min Irmgard var her nå. Jeg vil skrive et postkort til henne før avreise. På fransk, selvfølgelig.
Reiseinfo: Språkkurs i Nice
Utflukt til Cimiez, der det i tillegg til en stor olivenlund også er Musée Matisse og praktfulle villaer.
Språkskolen Azurlingua (www.azurlingua.de) ligger sentralt i Quartier des Musiciens, en 15-minutters spasertur fra Promenade des Anglais og gamlebyen. Språkundervisning tilbys på seks nivåer. Lærestoffet er inkludert i kursprisen. Etter fullført kurs vil hver deltaker motta et sertifikat. En uke pluss overnatting (i privat innkvartering) koster fra 247 euro (LAL språkreise, www.lal.de. Det gir også fly til Nice). Om turoperatørens FTI fine hotell i Nice å bestille, www.fti.de.
Reiseguide: "Côte d'Azur" med kart og mange tips for utflukter langs kysten (288 p., 14,95 euro, Dumont Verlag).
info: Office du Tourisme, 5, Promenade des Anglais, www.nicetourism.com (forespørsler også på tysk).
