Vi ønsket det på den harde måten: fra rad 37 D rett inn i bushen. Ingen mild akklimatisering i hovedstaden, Windhoek, men land, hente en leiebil og være den siste sundowneren i ørkenen. Veien til Kalahari strekker seg imidlertid, bilen støter over den ujevne grusveien, og fotografen Christian Kerber, og jeg har problemer med å konsentrere meg. Var ideen veldig bra - kjør rett etter et langdistansefly? Var hun. Og det er det!

Fra hverdagen til paradiset - vi kan nesten ikke tro det

Når vi kommer til den bortgjemte "Camelthorn Lodge" sør for Windhoek, er det nesten 16:00 og solen farger alt i dette utrolige afrikanske ettermiddagslyset: impala antilopen og strudseer slumrer lurvt over grensen, den rødlige sanddynen på høyre side, og våre bungalower, hvis oker gul på den mørke Kalahari-sanden ikke kunne skille seg ut bedre. Et lys mellom honning og karamell.

Seth, en medarbeider, hilser oss med glede i den åpne lobbyen, og litt senere sitter vi ved bassenget med en "Rock Shanty" - ingefær ale, sprite, angostura, klemme oss et par ganger og se på denne travle dagen i skumring. Spist i stearinlyset på treterrassen: kudu biff, antilope, selv skudd. Vi katapulerte oss uten overgang fra hverdagen til paradiset.

Vår rundtur begynner i den sjarmerende "Camelthorn Lodge"

Den sjarmerende "Camelthorn Lodge" er starten på vår tur gjennom Namibia. Marlies og Volker, to unge namibiske tyskere, driver disse, samt den noe større nabohytten "Zebra" og en teltleir. Det er 5000 dyr på eiendommen, inkludert oryx antilope, sebra, struts, wildebeest og giraffe. Mens den edle oryxen og impalaen liker å spasere forbi akacietrærne ved bassenget, kan du bare se de andre dyrene på en safari, som Field Guide Bertus tar gjester neste dag. Han er en ekte Herero, veldig høy, veldig slank - og veldig morsomt! Hans onkel, en Bushman, stjernredet i 1980 i filmen "The Gods Must Be Crazy". Skuespillergenet er dermed i familien.

Bertus vet mye og snakker mye mens vi undrer oss over naturen i en åpen Land Rover. Sundowneren trenger imidlertid ingen ytterligere animasjon: drikkene er satt opp på viften på bilen, og vi henger i lyset av solnedgangen med en gin og tonic i våre hender.

På "Camelthorn Lodge" begynner en ny dag

© Christian Kerber

Soloppgang i Sossusvlei - et fargebilde

Med et tungt hjerte, men godt ankommet, forlater vi hytta igjen etter to dager. Vi vil gå vestover. Vårt mål: Sossusvlei, den legendariske saltleirpannen omgitt av sanddyner. Landskapet der er galskap: Skarpkantede sandkammer, okergul eller lysrød avhengig av lyset, sand i milde bølger så langt øyet kan se. Fra tid til annen skyver en oryx, med sine lange horn som en dyr bokført ekstra i bildet.

I den såkalte Deadvlei er gamle acacia skjeletter som legger noe ekstravagant kunstprosjekt i skyggen. Her på de døde trærne argumenterer vi litt for første gang. Du må stå opp tidlig for å være i parken for soloppgang - ellers blir det for lyst og for varmt - men så er det en utrolig opplevelse som gjør fotografen til en galning.

Dette er hva morgensporter ser ut i Sossusvlei. Profesjonelle starter før soloppgang.

© Christian Kerber

Fra Vlei gjennom Namib-ørkenen

Christian kan ikke slutte å ta bilder. Det er imidlertid fortsatt minst seks timers kjøring foran oss. På sandete spor, hvorav noen har dype ruter. Jeg oppfordrer, han snaps, jeg nag.

Vi forlater endelig Vlei i stillhet. Men senest i midten av den skrikende Namib-ørkenen kom vi igjen igjen. Her i det store ingenting bør du ikke engang bedre rølle. Så vi smiler sammen om den tyske stasjonen, som trommer i bilradioen og høres ut som noe fra en annen gang. Her blir tomme majonesbriller gitt, rides tilbys eller brukt stoler til salgs. Den hyggelige delen følelsen som er hyped i Tyskland så: I dette store landet, der befolkningstettheten per kvadratkilometer er mindre enn tre personer, er det uunngåelig levet lenge.

Utrolig landskap i brølende varme

Jo mer motbydelig et landskap, jo mer går sjelen til meg. I disse robuste foten av Namib Naukluft Park, nær den ugjestmilde Kuiseb Canyon, er jeg helt i mitt element. Jeg kan ikke få nok av de brede flatene i forskjellige gråtoner, bare noen ganger ødelagt av ensomme akacias.

Så snart du kommer ut, drep et 38-graders varme sverd. Vi kan møte to biler om fem timer, selv om Namibia er mer reist enn noensinne.Når vi overtar to syklister i den svært dype sanden, tviler jeg kort om min mentale tilstand. Men - vi stopper og overbeviser oss selv - de to er ikke mirages. Hvis du liker ekstreme, planlegg din sykkeltur her ...

Jeg kjører hodet mer enn gratis

Etter at ørkenen kommer vannet: På villmarken ligger det dype, blå Atlanterhavet, den lille byen Swakopmund. Naturen gjør alltid alt riktig. Jeg husker denne åpenbaringen fra mitt siste Namibia besøk. Jeg kjørte "Golden Circle" med bil, som vi gjør nå: Windhoek - Kalahari - Sossusvlei - Swakopmund - Etosha - Windhoek. Jeg husker fortsatt hvor strålende jeg kjørte hodet mitt fritt i dette sprø, imponerende landskapet, som plutselig ender nesten brått på det brølende havet.

Swakopmund - badeby med retro sjarm

Sjøluft, frisk vind, små hus, strandpromenade. Byen har faktisk en lignende retro kysten sjarm som sin baltiske søster. Og selv i den ytre enden av verden vet du hva som for tiden trender andre steder: På en parkeringsplass på stranden er veien en matvogn. Irene, 68, frites burgere og pølser med datteren hennes, "Boere Roll" heter her. Liten ekstrainntekt som supplement til pensjonsalderen i Namibia er heller ikke så lett, sier Irene. Til tross for det nesten alltid gode været ...

Swakopmund ligger på Atlanterhavet - mer sjø er det ikke

© Christian Kerber

Hvis du virkelig ønsker å fordype deg i Swakopmund, kan du spise i den klassiske "The Tug", en fiskerestaurant som ligger ved begynnelsen av bryggen. Men uten reservasjon har du ingen sjanse her.

Vi flytter inn i den ganske nye "Ocean Cellar", der du blant annet kan velge mellom sushi og ceviche. For den ganske ned til jorden Namibia ganske langt fremover! Men for oss er Swakop - som Namibierne sier - fortsatt et kort forfriskende stoppested på vei til busken, til de ville dyrene.

Lions og leoparder i Etosha nasjonalpark

En dag senere, i Etosha nasjonalpark, kan man tro at vi var litt gal. Vi kjører med en relativt høy hastighet en slingrende sandvei lenge, "raskere" jeg ringer, "vi har bare 15 minutter!". Dessverre kjørte vi inn i parken til sent på ettermiddagen og måtte være utenfor punktlig ved solnedgang klokken 19.00. Ellers må vi være i bilen.

Vi trodde ikke at vi ville se noen dyr på vår korte prøvetur, men allerede ved det første vannhullet var en leopard dypt avslappet og innen rekkevidde av bilen vår. Vi kunne ikke rive oss bort og nå har et lite problem. Og så er det plutselig noe på vei, for langt unna for å klassifisere det. En gråaktig silhuett. Ingen trenger det nå. "Sannsynligvis en løve", ler jeg, overbevist om at jeg var sjokkert. "Det er en løve," sier Christian og går til jern. Og så går hun langsomt til høyre inn i bushen, løveinne. Ikke uten å se litt forakt. Før solnedgang synes dyrets tid å være. Sannsynligvis, fordi da bare noen få svarte folk liker oss gjennom parken.

Etosha tilbyr en stor dyrebiograf

Neste dag har vi mer tid og får virkelig stor kino på vannhullet som tilbys: gazeller går med oss ​​til antiloper, zebraer og gnager sammen strekker nakken i det kjølige vannet, og fra avstanden skifter en åttehodede elefantfamilie. Alt jeg venter på, er Noahs Ark, hvor Elton Johns ballad "Circle of Life" spilles et sted, mens de små babyfifrene begynner å leke i vannet.

Bading: Du møter ved vannhullet i Etosha

© Christian Kerber

"Okonjima Nature Reserve" - ​​en hytte med oppdrag

På slutten av turen, på vei tilbake fra Etosha til Windhoek, behandler vi oss selv til et spesielt høydepunkt: "Okonjima Nature Reserve" nær Otjiwarongo. Det er 38 leoparder og seks cheetaher som bor på 20000 hektar.

I tillegg til to lodges, en eksklusiv Bush Suite og en campingplass, er "AfriCat Foundation" hjemme her. Stiftelsen er et slags ly for skadede eller traumatiserte leoparder, for i motsetning til løver, som bor i Namibia bare i nasjonalparker, er disse store kattene faktisk gratis. Som følge av dette øker flere og flere bøndene sine gjerder for å beskytte sine husdyr, sette feller eller til og med skyte dyrene. Antall leoparder har falt så mye de siste årene.

Fremfor alt ser AfriCat-stiftelsen seg på dyrene som kan reddes fra bønderens feller. De fleste av dem blir først observert i et mindre kabinett og behandles om nødvendig, før de er utstyrt med en sender, frigjort tilbake i reservens bush. Her kan du se på ranger-ledsaget safari. "Okonjima" er ikke billig, men en lodge med oppdrag. Fordi gjestene hjelper med å finansiere AfriCat.

Leopard safari og bål - det kan knapt bli bedre ...

Operatørene har vært spesielt gode med oss ​​og gitt oss Bush-suiten for en natt.Et privat hus i bushen, moderne, men helt i afrikansk stil, som hovedsakelig er bestilt av bryllupsreisepar, som vil la det rive. Jeg ville ikke bli overrasket om drømdatoer fra neste "Bachelor" -skyting finner sted her.

Fra weitläufgenterrassen ser du over et lite basseng direkte på savannen og et flombelyst vannhull. To anteloper gjør kvelden sin i avstand, i bakgrunnen er fjellsilhouetten synlig når vi går inn i vår suite etter leopard safari.

"Du kan rive av alt fra Afrika, men ikke støvet", hilser dame i huset Selma oss med en latter. Sola setter snart, har Selma tent på åpen peis, og vi finner plass i campingstolene. Til toppen, Craig, vår ranger, blir med på å få gitaren ut og begynne å spille. Senere spiser vi, drikker vin, sitter ved brannen lenge og ser, se, se: antiloper, springboker, vorter og pannkaker - de kommer alle til vannet i mørket.

Cheesy? Nope! En vanlig kveld i Okonjima

© Christian Kerber

Om natten blåser lukten av savannen rundt nesen min

Det er så vanskelig for meg å gå til sengs. Men soverommene har teltvegger som du kan rulle opp, og så sovner jeg med crickets, den krydret lukten av savannen og en liten bris rundt nesen min. Om natten våkner jeg et par ganger og ser på den brede, mørke stillheten til savannen. Mer Afrika jobber ikke.

Nikolas tips for Namibia

Turen

Rundturen er booket i litt lengre form som en selvdrevet tur med leiebil Marco Polo Travel (13 dager fra 2659 euro per person i dobbeltrom, uten fly, overnatting i standard lodges, valgfritt, det er også premium lodges fra 3839 euro per Person i dobbeltrom). Hvis du ikke liker å kjøre selv, kan du bestille en tur med egen sjåfør (10 dager, fra 3759 Euro per person i dobbeltrom uten fly). All informasjon om www.marco-polo-reisen.com/individuell

Å komme dit

Direkte flyvninger fra Frankfurt med Air Namibia fra 930 Euro eller med Quatar Airways via Doha fra 750 Euro (også booket via Marco Polo Travel).

Beste reisetid

Namibia er en helårs destinasjon, høysesongen for de fleste lodges (høye priser!) Fra ca mai til oktober, så om vinteren der.

Hytterne

Intu Afrika Camelthorn Kalahari Lodge: Familiedrevet og fortryllende med bare noen få takbjelke bungalower - hver har sin egen private dekk med utsikt. Lite basseng, safari. DZ / HP fra 174 Euro (Kalahari, tlf. 63/24 08 55, www.intu-afrika.com/camelthorn.html).

Sossusvlei Lodge: Veldig stort feriested i stil med et klubbhotell. Rommene er i individuelle bungalower, den flotte restaurantterrassen har bred utsikt. Dobbel / HB fra 196 Euro (Namib Desert, tlf 63 29 36 36, www.sossusvleilodge.com).

Swakopmund Sands Hotel: lite moderne byhotell nær vannet. Rommene har ikke direkte havutsikt, men delvis (små) terrasser. DZ / F fra 120 Euro (Strand Street 3, Swakopmund, tlf. 64 40 50 45, www.swakopmundsandshotel.com).

Damara Mopane Lodge: Nye, fargerike trehus, innredet i en moderne stil - for de som ikke liker klassisk safari stil. Om kvelden brenner brann i den åpne restauranten - fin atmosfære. Dobbel / Halvpensjon fra 160 Euro (Twyfelfontein, tlf. 61/42 72 00, www.gondwanacollection.com).

Toshari Lodge: Moderne, enkel, ikke for stor, med fint bassengområde. Det tar ca 20 minutter å komme til Etosha nasjonalpark, ideell for de som ikke ønsker å leve i delstatsleirene i parken. Dobbel / F fra 105 Euro (Etosha Park, tlf. 67/33 34 40, www.toshari.com).

Okonjima Lodge: I tillegg til den eksklusive Bush Suite (FB fra 663 Euro per person) er det Luxury Bush Camp (dobbelt / halvpensjon fra 460 Euro), enklere Plains Camp (dobbelt / halvpensjon fra 300 Euro) og Camp Suite (fra 25 euro per person). Fra hyttene eller leirpakken kan du gjøre små turer. Leopardene er i et ekstra sikret område, som kun kan besøkes med guide (Otjiwarongo, tlf. 67/31 40 00, www.okonjima.com).

Hilltop Guesthouse: Enkelt, men fint gjestehus med terrasse og basseng rett i hovedstaden Windhoek. Frokost serveres personlig på balkongen for hver gjest. Perfekt for ankomst eller avreisedag. Be om rom i første etasje! DZ / F fra 70 Euro (tlf. 81/24 52 750, Lessing Street 12, Windhoek, www.hilltop.com.na).

Godt å vite

På grunn av den høye etterspørselen i øyeblikket må du planlegge en Namibia-tur i tide? - omtrent et år før. Spesielt er de flere individuelle mindre hytter raskt booket. De fleste bilutleiefirmaer krever et kjøretøy rengjort fra innsiden og utsiden. Det er rikelig med vaskefasiliteter i Windhoek (f.eks. På bensinstasjoner), men du må planlegge minst en time.

telefon

Områdekode Namibia 002 64 

Fem pakketips før du skal på utveksling (April 2024).