sunt
Kan 18, 2024

Hvorfor det plager leger når pasientene informerer seg i nettverket

Den andre dagen på sofaen. Jeg føler en smerte ved siden av lysken, mot magen. Om natten svarer han igjen. Også i løpet av dagen. Oftere. Selvfølgelig vil jeg kaste inn søkemotoren: hva kan det være? Der hvor det gjør vondt, er tarmen. Eggstokken? Baren? Lymfeknuter? Hvis det var noe, ville det være ganske dårlig, eller ...? Det gjør vondt enda mer. Så jeg bringer ikke bare symptomer, men også frykt for internisten. "Mhmh," gjør han. Og sannsynligvis tenker: En annen falsk alarm fra Internett. Mannen i hvitt trekker ut sitt standarddiagnostiske program og mumlet noe om "ingenting, de er heller ikke en del av risikogruppen."

Studier viser: Hver fjerde lege gir råd til søket i nettverket

Må jeg bli lettet nå, da han ikke har funnet noe eller rasende, fordi han ikke utdyper bekymringene mine og tenker ikke mye lenger når han har gjort sin standarddiagnostikk?
At en quack som Dr. Google trenger inn på kontoret hennes, synes å plage mange leger i Tyskland, som en nylig studie fra Bertelsmann Health Foundation og Barmer GEK viser. Av mer enn 800 leger i privat praksis, finner 54 prosent informerte pasienter problematisk. 30 prosent tror at det de leser, vil heller forvirre pasientene, og en på fire til og med motvirker søket.

Hvordan snill? I en verden hvor et hav av helse nyheter og sykdomsrapporter, guidebok portaler og handel sider er bare et klikk unna? Tidligere, i hvert fall for meg, var det bare ett medium: den tykke sykdomsboken til min mor, en guidebok som visste hvordan man skulle klassifisere nips og klager av hele familien. Jeg ga meg fabel som en tolv år gammel med behagelig skremme, svart og hvitt med unntak av noen fargede sider med bilder av kusler, meslinger og rubellautslett, barn med sorte barer foran øynene, maksimalt to sider per sykdom.

I dag tar vi en defensiv kamp mot den virtuelle flommen i våre liv gjennom nyheter, meninger og informasjon. Søkeordet "hodepine" gir syv millioner treff på 0,35 sekunder på nettet. "Influensa"? 17 millioner i 0,37 sekunder. Ni av ti leger sier at de blir kontaktet daglig av pasienter for ny medisinsk kunnskap, og 98 prosent er overbevist om at selvopplysninger har økt de siste fem årene. Tross alt er bare over 40 prosent fornøyd med den undersøkende pasientens interesse.

De fleste pasientene er på vei for sykdommen deres

Det er det de burde gjøre, forklarer Jan Böcken, som jobber med pasientomsorgen på Bertelsmann Stiftung. "Den informerte pasienten er ideell og bidrar til å forbedre behandlingen." Faktisk er pasienter med kunnskap mer pålitelig i behandlingen. "Studier viser at folk med mer helse kunnskap kan komme seg raskere og gjøre mer for å forebygge sykdom," sa Böcken. Og tross alt nevnte hver femte lege i studien at pasienter ville komme inn på grunn av selvsøking i tide i praksis. En amerikansk studie av pasienter med kreft i bukspyttkjertelen spores internetsøkene sine og så og se - de fleste var på sporet av sykdommen deres.

Hva irriterer leger da? Hvis guden i hvit vet en spike fra kronen, hvis vi vet tekniske termer, kan blodverdier klassifisere eller nye vitenskapelige data fra vesken trekke? Er de muligens sjalu hvis nesten alle er den allestedsnærværende Dr. Google som første og siste instans konsultert, som dokumentert av en nylig studie av selskapet Pascoe Naturmedizin? "Internett endrer forholdet mellom legen og pasienten, og pasientene kan nå selvstendig informere seg og danne sine egne meninger," sier doktor Anja Bittner fra Dresden, som jobber med sitt firma Verbicur for bedre kommunikasjon mellom Styrker legen og pasienten.

"Mange brukere ser bare på de første ti treffene"

I en amerikansk studie sa leger at informerte pasienter fikk dem til å føle seg mer i tvil om deres autoritet. Dette stammer forholdet mellom tillit. Femti prosent av legene i Bertelsmann-studien frykter også at Internett vil skape upassende forventninger og krav, bare mindre, slik at blandingen av sann og falsk bare vil hindre dem. Sikker: "Ofte spretter Internett ut uspesifisert informasjon som bruker lite," bekrefter Anja Bittner. "I verste fall blir du selv informert i praksis." I kontrast, må legen da argumentere.

Man kan forstå at han heller ikke ville gjøre det uten det. Også fordi Internett er så fallible. "De fleste brukerne ser bare på de ti første treffene.Men de er ikke sortert etter innholdskvalitet, sier Klaus Koch fra Institute for Quality and Efficiency in Health Care (IQWiG). Google Optimized betyr verken sant eller sant. Er informasjonen utdatert, filtrert, kommersiell eller andre interesser bak den? Spesielt innen helse er markedsføringsbudsjettet til selskapene ofte store, mange nettsteder som tjener som veiledning, finansieres av farmasøytiske selskaper. Som et annet eksempel, kaller Koch vaksinasjonsdiskusjonen: "Siden dominerer nettsteder som ikke vitenskapelig begrunner ensidig og Overemphasise risks. "Og - vel, er meslinger tilbake. Vitenskapelig sett: galskap.

Internett er sykere enn virkeligheten

Forresten er mangelen på klassifisering også en grunn til at mannen min forbyder besøket av tablett om kvelden. Fordi han ikke kan sove lenger. Fordi jeg ikke lenger sover, men kaster meg og bekymringene i sengen og nå og da. Spesielt siden nettverket er sykere enn virkeligheten. All ren medies psykologi: "Bare dårlige nyheter er gode nyheter" - bare negative meldinger får oppmerksomhet. Hvem skriver om et preparat som har hjulpet mye, om en Zipperlein som egentlig egentlig var slik? Fremfor alt havner dårlige erfaringer med leger, medisiner, livstruende sykdommer i nettet. Internett kan til og med forverre klager, som meg på sofaen. "Informasjonen kan virke som en Nocebo - en tablett, der du kan føle deg negativ, uten en aktiv ingrediens i spillet," sa doktor Bittner.

Så man bør bedre være oppmerksom på risikoen og bivirkningene av "sunn googling". Og legene? "I lys av flom av informasjon bør du være piloter som hjelper med gode kilder, sier Koch. Men det er et behov for å fange opp. Legene vet vanligvis ikke hvordan pasientene blir informert, og heller sjelden har anerkjente, men likevel lekervennlige sider på nettet de kan henvise til.

Hva så? Kjære leger, ta oss mer seriøst. Ta Internett seriøst. Gi pasientene mer skriving til hjemmet som går utover reklame. Jeg lover å gjøre det, dr. Googles inspirasjon til å bli lagt til syreprøven. "Det hjelper også å gjøre det klart at legen fortsatt har bedre teknisk kunnskap og kan klassifisere ting bedre, uansett hvor godt du har forsket," sa Bittner. Eller som en god venn sier, hvem er alvorlig syk: "Jeg kan ikke gjøre opp med mine studier på onkologi, til slutt må jeg stole på legen."

For å håndtere Dr. med. Google

De som følger disse reglene, vil bedre kunne takle helseinformasjon på nettet

Du må aldri bare skrive inn symptomer: Dette resulterer i for mange treff og dermed for mange feilspor - man søker etter nålen i en høstack. Noen ganger er et søk faktisk bare fornuftig først etter legenes besøk.
Å forbli mistenkelig: Ikke-kommersielle portaler basert på bevist ("bevisbasert") medisinsk kunnskap (som www.patienten-information.de, www.gesundheitsinformation.de og www.krebsinformationsdienst.de) er absolutt unntak på internett. Du må alltid være mistenksom: selv om leger er forfatterne, er det ikke sikkert hvor aktuelt deres informasjonsnivå er, hvilke meninger, hvilken kunnskap er og om de snakker ut i tjeneste av et farmasøytisk selskap. Fordi dette er så vanskelig å trenge inn, er det nå godkjennelsesforsøk for helsepersonell i nettverket, for eksempel Handlingsforumet Helse Informasjons System (Afgis) og Swiss Foundation "Helse på nettet" (HON), som garanterer alvor. Men selv uten et segl, bør man stille spørsmål om deres viktigste kvalitetskriterier: Hvem er leverandøren? Hvilken interesse driver han? Er forfatterne og kildene anerkjente og kvalifiserte? Er tilbudet oppdatert, er utgivelsesdatoen kalt? Hvilke økonomiske interesser er det bak? Og: er annonsering og innhold skilt?
Unngå generelle portaler: Hvis du leter etter informasjon om for eksempel gynekologisk eller intern medisinsk sykdom, så se bedre på sidene til de respektive faglige samfunn enn på generelle portaler. For den nåværende tilstanden av terapi er retningslinjene til de faglige samfunnene interessante. 173 spesialforeninger er organisert på www.awmf.org/leitlinien.html.
For å vurdere deg selv riktig: Du er mer av en hypokondriak? I så fall forbyr du å søke. Bedre gå rett til legen og snakk direkte, at du er ganske engstelig.