Wimmelwelt i bakgården

Om natten kysser Susanne Tom med blomstrete bukser. Ja, bare det med de blonde krøllene og skjegget. På våren, sommer, høst og vinter med sin røde Vespa brøler gjennom den lille byen. Susanne kysser ham i hemmelighet. For det er Armin, bokhandler med de runde brillene, det grå håret og den blå og hvite stripete trøyen. Susanne er god venn. Susanne besøker ham ofte i sin lille butikk. Hvordan går de to? Hvem vet det?

I virkeligheten er de et par. Illustratoren Rotraut Susanne Berner, 60, og Armin Abmeier, hennes ektemann. Faktisk bærer hun ikke blomsterbukser og morsomme hatter som alltid blir tapt for henne. Men, som i dag, en svart turtleneck genser og en grå flettet tweed skjørt. Veldig enkelt. Det er allerede fargerik nok i hodet. Rotraut Susanne Berner er en mester i historiefortelling. Historier uten ord. Historier med bilder, som lett ligger mellom fantasi og virkelighet som tegnene i deres nå verdensberømte Wimmelbüchern. Opplevelsen på åtte store panorama sider de små og store eventyrene i livet. Så i forbifarten.



Rotraut Susanne Berner liker det, om ikke alt er krystallklart

Tross alt er det en stor romantikk syklus, sier utgiveren. Ikke uten ironi. Men du liker henne. Fru Berner liker det, om ikke alt forklares krystallklart, dersom rom for egne tanker forblir. Hun har en unerring følelse av hva barn liker, nemlig "fornemmelse av noe". I 2006 ble den innfødte schweizeren tildelt den spesielle prisen til den tyske litteraturprisen for sine komplette verk. 80 tekst- og bildebøker? Noen av dem er også skrevet av deg selv? og hun har illustrert 800 bokbindinger for barn og voksne, inkludert så forskjellige som tekster av det litterære ranet Charles Bukowski og "Zahlenteufel" av Hans Magnus Enzensberger. Hun er oppfinner av Hasen Karlchen, som spesielt små barn elsker hjertelig.

For å menneskeliggjøre dyr er det faktisk frøkt av lærere. Men Rotraut Susanne Berner har kjemper i årevis mot argumentet om at barnas bøker må være enkle og gjennomsiktige. Tvert imot. "Verden er ikke slik," sier hun, "så kjedelig, barna elsker tull". For eksempel, alver med nikkelglass, enamored hyenas, prinser i svømmingstunker eller kaniner som liker å spille fotball. Suksess viser deg riktig.



Humoren i hennes illustrasjoner er like stille, øm og stille som skaperen sin. Hun tar mye tid å se på, hør, fortell. "Det er flott å se på folk," sier Rotraut Susanne Berner. Fra denne andre visningen, som hun kaster på verden, lever også hennes figurer. Så kjærlig, så munter, så virtuos, men alltid med et blunk. Derfor er hennes tegninger, som hun legger til papir med fargestifter, pasteller og gouache, også veldig morsomme. Likevel var hun aldri fornøyd med bare én ting. Rotraut Susanne Berner ønsket å skrive mer, for eksempel. "Ved 47 år gjorde jeg min første bok, The Adventure." Det var også et eventyr for henne. I 14 dager, uten å fortelle noen om det, skrev hun, trakk, kopierte, bundet og la boken ut for mannen sin. Armin Abmeier, en ivrig tegneserie samler og utgiver av illustrerte bøker, er den som ser sine historier for første gang, "min viktigste kritiker, som noen ganger kan være veldig hard." Hun smiler som hun sier det. Men det han sier er uvurderlig for henne, "bare fordi han har så god forstand."



Alle ville bli forelsket i studioet av Rotraut Susanne Brenner

Rotraut Susanne Brenner

Wahlmünchnerin må bare sette hodet ut av sitt lille bakgårdsstudio i Schwabing, og hun har hele verdensverdien under nesen. Om ettermiddagen leker nabolaget barna rundt, om morgenen kan du høre skolebullet ved siden av. Det er en blomsterhandler, en kiosk og italieneren rundt hjørnet. Et godt sted for de små eventyrene i hverdagen. Man kan forestille seg at hun går ut av døren og møter dem alle: Gabriela, iskrem selgeren; Ina, kjeder seg alltid hjemme; Silva med barnehagebarnene eller Manfred, joggeren, som stadig taper noe og kanskje til og med finner noe stort? kjærlighet, det er. De virker så kjente, kunne leve rett ved siden av en rundt hjørnet. Eller som en liten fan skrev en gang til henne: "Jeg synes det er flott at du har malt mange folk jeg kjenner, min venn Gesa, for eksempel, og jenta på sykkelen med fyren ved siden av det, det er jeg med pappa da jeg var liten. "

Selv i hennes studio ville hvert barn bli forelsket umiddelbart.I den bratte trapp med de fargerike tegningene på veggene og i det store skrivebordet fullt av maling, penner, rør og pensel. På veggene er bøker stablet opp på hyllene. Et fortryllende sted hvor historier er bare travle, malt og skrevet. Et sted å drømme vekk fra verden der ute, som virker så liten som et dukkehus og utrolig behagelig. Den lille og den store. En fascinerende kontrast, som også spiller en viktig rolle i Berners eget liv. Hun vokste opp på landsbygda i nærheten av Stuttgart med sine søstre. En sjenert, slem jente med tykke pigtails og store brune øyne. Foreldrene hennes var strenge og protestantiske, intellektuelle og liberale. På helgen likte faren og hans døtre å gjøre turer til Stuttgart State Gallery.

Der ble Susanne forelsket i bildene av Picasso, "noen som baffles meg igjen og igjen". Selv i dag, når hun tror hun kjenner alle bildene sine ute. I en alder av tre ble hun så syk at hun var karantene i uker. Låst i et sterilt sykehusrom, omgitt av støyende fremmede. Ingen fikk lov til å besøke henne. Den lille jenta leverte til det store ukjente? en følelse som har brent seg dypt inn i hennes minne. "Men jeg bodde på en eller annen måte med denne frykten." Overvinne er et viktig tema i barndommen, sier hun, "men det er det samme med alle". Selv da hadde det blitt magisk tiltrukket av dem, skummelt vakkert. "Min favorittmaleri var The Dead Island av maleren Arnold Böcklin."

Frykten var en motor for mange ting.

Ettermiddagen er også uforglemmelig når hun, med den gamle familiebibelen med kobbergraveringene, smelte helt alene til et stille hjørne. "Kjærlighet, makt, grådighet og sjalusi, disse arkaiske primære historiene handler om alt som fremdeles beveger folk i dag." Goosebump-kriger var Absalons historier som henger ved håret, eller Samson the Strong, rive ned et tempel med musklene. "Frykt har vært en kraftig motor for mange ting."

Hun har selv ingen barn. Kanskje det er nettopp hvorfor nærhet til sine egne barndomsopplevelser og følelser fremdeles er så tilstede, så uklart. "Selv om jeg har vokst opp litt lenger, kan jeg likevel huske følelsene jeg hadde da jeg var liten jente." Til frykten, men også til prikken når noe ikke var så lett å forstå. Så det er i deres historier og bilder. Noen ting er lette å forstå, mange ting vil bli funnet, og mange ting forblir mystiske. Som livet Det er ikke alltid så lett å forstå. Rotraut Susanne Berner liker hemmeligheter? også i deres Wimmelbüchern. Så det skjer at bare hun alene vet hva skorsteinen feiler, og med hvem bussjåføren er gift.

Mein Wimmelhaus by Anne Suess. Introduction. (Mars 2024).



Bakgård, krøller, Vespa, børste, Rotraut Susanne Berner