Arbeid uten ende
Hun husker fortsatt fredagskvelden da hun først følte den tinte følelsen i magen hennes, en krøllende cricket som betydde: Nå må du si nei. Men hennes sjef ba desperat henne om å komme til møtet med feltpersonalet i forsikringsselskapet neste morgen: en annen sykefravær, akkurat nå, hvem ville ønske de 300 deltakerne velkommen i morgen? Eva Schürmann * sto i det kalde lyset på åpent kontor, det var allerede mørkt ute, ingen andre der. Hun holdt seg hard i tre minutter, da hørte hun seg si: "Jo, hvis det bare er en time å være der i morgen, ikke noe problem."
Lørdag var som urverk. Som om markedseksperten hadde brukt en pull-up-mekanisme, gjorde hun et perfekt utseende. Trettheten presset henne bare til side. Samtidig var Eva Schürmann så utmattet da hun ofte var våken om natten, selv om hun var trøtt. Hun hadde konstant magesmerte, følte seg deprimert, og etter jobb ønsket bare en ting: hennes fred. Men da hennes favorittkollega fortalte henne til lunsj at hun så syk, svarte hun: "Se på dagboken min, det er ingen tid å gå til legen i år."
Arbeid til du slipper er vanlig
I dag vet Eva Schürmann at det var en viktig feil å ignorere alarmsignalene fra kroppen hennes. Det er som å sitte i et rom der røykvarsleren piper. Et år senere hadde hun en sammenbrudd på jobben, kunne ikke gå, var enda for svak til å knytte skoene sine. Hennes kollega, som selv opplevde en utbrenthet, dro henne til legen.
Deretter tilbrakte hun et helt år i regenerering og psykoterapi, ikke uvanlig i slike utmattelser. Og kanskje for første gang i livet, tok Eva Schürmann seg selv. I klinikken fikk hun kort og buketter fra sine kolleger. Tidligere ville slike hilsener under en sykdom ha forårsaket henne fremfor alt anger: Hvordan ville det trolig løpe uten dem i selskapet nå? Hun ville ha gitt noe for å komme tilbake til arbeid så snart som mulig. Nå var hun nesten likegyldig med det faktum at sjefen hennes spurte forsiktig, så åpent, hvor lenge hun sannsynligvis ville "mislykkes". Hennes styrke kom akkurat tilbake, veldig sakte. Det ville ikke vært nok for en arbeidsdag.
Arbeidet til høsten er utbredt - spesielt i krisetider, som vi for tiden opplever. I Tyskland er ca 10,6 prosent av syke dager tilskrevet psykiske helseproblemer som angst og depresjon, ifølge en nylig DAK-studie. For kvinner er andelen enda høyere på 13,1 prosent. Antall syke dager på grunn av depresjon faller bare i over 45-årene - men det er også fordi noen av de berørte er allerede pensjonert. Mye av psykiske helseproblemer oppstår fra tretthet. Årsaken: Overarbeid og frustrasjon på arbeidsplassen.
"Begrepet utbrenthet er imidlertid forvirrende, og det er sluttpunktet til en prosess som noen ganger tar år," dr. Hans-Peter Unger. Hamburgs lege- og depresjonsekspert foretrekker å snakke om en tretthetsspiral, hvor mange mennesker stadig beveger seg opp og ned. Noen ganger føler de seg sterke, noen ganger går de på tannkjøttet. Så lenge de fremdeles klarer å gjenopprette, er det ingen grunn til bekymring.
Vi vet alle ufokuserte faser der vi kaller oss klar til ferie. Det lønner seg å gi inn på behovet for hvile. Ofte er en kort pause eller en inventar nok i en stille time, som er så stressende på jobb og i hverdagen for å lade opp batteriene.
Burnout symptomer: irritabilitet, søvnløshet, tretthet
Men de som går utover sine egne grenser, utvikler symptomer som irritabilitet, fysiske plager, søvnløshet og følelsen av konstant trøtthet, selv etter en ferie eller en stille helg. Dette er et alarmsignal og faktisk forespørselen, men nå stopper for noen uker for å trekke ut av alt.
Lære å føle dine egne grenser.
Men dette er ofte urealistisk for folk som trenger å jobbe - og egentlig vil, men ikke så mye. "Når depresjon truer, er det viktig at noe skjer umiddelbart, og de berørte trenger verktøy som hjelper dem å takle stresset, slik at de ikke blir syke," sier Hans-Peter Unger. Sjefslederen ved Psykiatri og Psykoterapi i Asklepios klinikk i Hamburg-Harburg har derfor utviklet en poliklinisk gruppeterapi. Deltakerne praktiserer mindfulness og avslapping teknikker.De lærer å føle sine egne grenser - og å respektere dem.
Renate Ege snakker velsignet av "seminaret". Den 42 år gamle kontrolleren hos en billeverandør passerte bare utbrentheten - fordi hun trakk nødbremsen til tiden. I gruppemøtene i kveld etter jobb lærte hun om noen måneder å være mer oppmerksom på seg selv. "Det var en justeringskrise," sier Renate Ege i dag, et år senere. "Siden fødselen til mine to barn, har livet mitt forandret seg fundamentalt, og jeg kunne ikke gjøre jobben min så godt som jeg gjorde før." Men ikke bare hennes sivilstand var forskjellig. Etter foreldrepermisjon møtte hun en annen overordnet. Hennes tidligere sjef, type "maternell mentor", hadde pensjonert seg. Og den nye var ikke bare ekstremt ytelsesorientert, men også vanskelig menneske. "En ubehagelig blanding, jeg hadde mer jobb, jeg prøvde alltid å gjøre alt, men samtidig syntes sjefen min ikke hvordan jeg gjorde det."
Tvert imot, da hun tok filer hjem og noen ganger til og med satt på datamaskinen på kontoret om natten, tok han dette som en mulighet til å stille spørsmål til hennes ekspertise. Renate Ege husker: "Det var en stor lovbrud, jeg følte at han hadde knust meg med en kniv." Med dagens avstand ser hun: På den tiden var hun allerede veldig tynnfinnet, for avhengig av overordnetes dom.
Tidstrykk og usikkerhet former bedriftsklimaet
"Med mye arbeid alene kommer ingen inn i en utmattelsesdepresjon, og nesten alltid er det mangel på anerkjennelse i spillet", forklarer Unger. Burnout, arbeidsulykken i den moderne tidsalderen: tidstrykk og usikkerhet karakteriserer klimaet i selskapene. Lag er formet vilkårlig og forblir sammen bare kort. Forhøyet, respektfullt forhold til overordnede bryter seg bort, og ens egen arbeidsplass er plutselig truet til tross for sin fremragende ytelse. Det er derfor enda viktigere å glede seg over ditt privatliv, på fritiden og å finne fred og ro. Renate Ege har oppdaget: Hvis hun er overfylt og sliten, ser hun også mange problemer. På den annen side, når hun er i fred med seg selv, finner hun fortsatt sjefen sin snobby - men hans nedslående kommentarer gjør ikke vondt for henne. Hun hjelper prinsippet om oppmerksomhet i hverdagen: hun møter regelmessig med vennene sine igjen, har hyret en barnevakt og hennes hobby, ridning igjen. Og hun slapper av med yoga. Tidligere, i krisen, kunne hun bare slå av når hun drakk alkohol. Det er over. Arbeidet har vært det samme, men Renate Ege har endret seg. Tips for å takle stress lyd litt kynisk. Tross alt har bedriftene også ansvar når de jobber med så få ansatte, at arbeidsbelastningen kun kan oppnås med overtid og ubetalt overtid, og at de stadig forventer topp ytelse. Men det er selskaper som bryr seg om den psykiske helsen til sine ansatte. Matselskapet der Julia Keune jobber som assistent til ledelsen har for eksempel en kontrakt med Fürstenberg-instituttet i Berlin. Ansatte kan søke råd fra en psykolog eller terapeut på arbeidsgiverens bekostning.
Flere hundre e-postmeldinger daglig
Da 45-åringen hadde en lignende alvorlig sammenbrudd som Eva Schürmann, hjalp rådgiveren fra Fürstenberg-instituttet henne til å finne et sted i en rehabiliteringsklinikk. I tillegg snakket de to kvinnene flere ganger i uken. De fant ut sammen hva som gjorde Julia Keune så stressende: flere hundre e-postmeldinger om dagen, evig skiftende krav fra veilederen og det stadig økende antall oppgaver hun hadde på et eller annet tidspunkt, bare rullet over. Jobben gjorde henne syk. Det er ille - men i krisen følte Julia Keune seg ikke alene av arbeidsgiveren. Og hun er sikker på at hennes sykdom har forårsaket en revurdering av sjefen hennes. Umiddelbart etter at hun kom tilbake fra rehabilitering, adresserte han henne og ba henne om å navngi de oppgavene hun ville overgi i fremtiden.
Julia Keune nølte ikke lenge, regnet fem oppgaver og annonserte også at hun ikke lenger var tilgjengelig for utenlandske avtaler. Sjefen virket forvirret, da sa han: "Ok, jeg lærer også, og vi kan gjøre det sammen." Denne setningen er fortsatt en av grunnene til at Julia Keune lyktes å returnere til selskapet.
Eva Schürmann hadde derimot pålitelige allierte i sine kolleger. Men bortsett fra det var arbeidsplassen et minefelt. Sjefen sitert med ansatte med setninger som "Kom nå og få din spanking" på sitt kontor. Det ble unødvendig bygget press og mobbet. Da Eva Schürmann allerede var ganske utmattet, ble hun nektet en årlig bonus på grunn av at hun var "en stor skuffelse" for selskapet.
"I dag er Eves arbeid gjort av to og en halv ansatt," sier den tidligere kollegaen. "Det var et vanskelig miljø," sier psykoterapeut. I tillegg, ifølge ekspert, hadde Eva Schürmann ikke styrken til å avgrense i tide."Jeg har signalert med min holdning at du kan utnytte meg," sier hun i dag. "Når jeg har blitt belastet med et nytt prosjekt, følte jeg meg ærefull og tenkte: Hvis de stoler på meg, blir det bra."
Til og med i behandlingstiden ble hun stylet topp
Hvorfor manipulerer en smart kvinne, som allerede har oppnådd så mye, på denne måten? I terapi fant Eva Schürmann svaret: hun har tilbrakt hele sitt liv og prøver å få anerkjennelse. Fra myndigheter, lærere, veiledere. En karakteristisk for hennes familie: Arbeid var alt for sin far. De som hvilte ble ansett latne. Cruxen: Du kommer veldig langt med dette barnehagen. Eva var en elementær student og ble uteksaminert fra universitetet. Hun er sjarmerende, tenker, tar initiativ, jobber nettopp og raskt. Hver sjef vil gjerne ansette henne med en gang.
"Alt ble alltid fløyet til meg," husker Eva Schürmann. Hun har alltid vært lidenskapelig om arbeid. Det er passende at hun giftet seg med en mann som er veldig lik henne i det punktet. Barn ville aldri ha paret, begge levde hovedsakelig i sin profesjonelle verden. Selv etter hennes behandlingstimer etter sammenbruddet ble Eva Schürmann stylet som om hun hadde en viktig forretningsavtale. Da hun satte seg foran terapeuten for første gang i jeans og en T-skjorte etter måneder, var det et virkelig gjennombrudd.
Et annet stort skritt fremover: beslutningen om ikke å returnere til forsikringen. Eva Schürmann følte lenge som en fiasko, ønsket å bevise det motsatte på jobb alt. "Da jeg kunne akseptere at jeg ikke måtte, ble det plutselig lettere for meg å komme tilbake på føttene mine."
Hun ble selvstendig næringsdrivende, jobber i dag i sin egen rytme. Og hun har et kontor med utsikt over hagen hennes på rosenbusker. Dette påminner henne om en første gangs opplevelse etter sammenbruddet: Da hun så en julerosen i en blomsterhandler, måtte hun plutselig gråte. Fordi i årevis hadde hun aldri tatt seg tid til å se på en blomst for å se frem til det. Det var en første kontakt med livet, med skjønnhet, med letthet. Med en verden som hun nå gjentar seg trinnvis.
Forhindre utbrenning
Fremfor alt tilbyr store selskaper hjelpfor eksempel seminarer som omhandler overbelastning eller konfidensielle samtaler med en sosialarbeider, frivillige, spesialutdannede kolleger (muligens også i arbeidsråd) eller i et eksternt rådgivningsinstitutt. Bedriftsleger kan også hjelpe og er også forpliktet til å opprettholde hemmelighold overfor sine overordnede.
Leger som har erfaring med behandling av utbrenthet, kan bli funnet på den kompetente statlige medisinske foreningen. Adresser under www.bundesaerztekammer.de eller via Kassenärztliche foreninger. Telefonens hotlines fra helseforsikringsselskapene gir informasjon.
Kvalifiserte psykoterapeuter kaller psykoterapi informasjonstjenesten under telefonnummer 030/209 16 63 30 (prøv flere ganger!) on-line database under www.psychotherapiesuche.de. Forespørsler via e-post til adressen pid@dpa-bdp.de Adresser til psykoterapeuter finnes også på søket av psykoterapeutkamrene, som for tiden er under bygging.
I mange psykiatriske og psykosomatiske klinikker er det terapetilbud (også ambulatorisk) for personer som er rammet eller truet av utbrenthet. Hvis du vil få oversikt, kan du se online under søkeord som "gruppeterapi", "klinikk" og "utbrenthet".
Informasjon om de nevnte i tekstterapeutgruppen i Hamburg-Harburg under tlf. 040/18 18 86-32 54.
Fürstenberg Institutt tilbyr for tiden "eksternt personale rådgivning" på fem steder. Bedrifter inngår en kontrakt med instituttet, og de konfidensielle diskusjonene er da gratis for ansatte. Av og til tilbys forelesninger for alle interesserte parter. Mer på www.fuerstenberg-institut.de.
Les videre
Dr. Hans-Peter Unger, Carola Kleinschmidt: "Før jobben gjør deg syk, hvordan dagens arbeidsverden driver oss til mental utmattelse og hva du kan gjøre med det" (199 pp., 16,95 Euro, Kösel) Jørg-Peter Schröder: "Måter ut av Burnout - Muligheter for bærekraftig forandring" (136 s., 6,95 Euro, Cornelsen) Axel Koch, Stefan Kühn: "Puffed-Away" hjelper med utbrenthet, stress, indre opphør "(120 s. , 17,90 euro, Gabal) Dagmar Ruhwandl: "Topp jobb - Uten utbrenthet gjennom arbeidslivet" (155 p., 12,90 euro, Klett-Cotta) Thomas MH Bergner: "Forbrenningsforebygging - Det 9-trinns programmet for selvhjelp "(292 s., 29,95 euro, Schattauer)
