Caroline Peters: Grenarbeideren

© Imago / Sepp Spiegl

Det skal være folk som fortsatt ikke vet hvem Caroline Peters er. Vel, for de kortfattede: Caroline Peters er den lyseste stjernen i hver kveld. Hun er en superstjerne med sexklager. Alle ønsker å ha et barn av henne, å drikke vodka med dem, å gå med dans, å flytte rundt hus for netter. I det minste høres det ut i punkrock-hyllen til Caroline Peters, som utgav bandet Temp-Eau i 2006. Nå må du vite at Temp-Eau var et prosjekt av skuespilleren og musikeren Jan Plewka. Caroline Peters skutt en gang med ham og spilte teater i Hamburg, siden Jan er min beste venn, sier hun. Men fortsatt: "En sang, for og om meg, hach, jeg trodde det var veldig bra."

Det er ikke mange skuespillere i Tyskland som har en slik ting. Det må være noe veldig spesielt, dette Caroline Peters. Ved første øyekast ser du det ikke. Det er disse menneskene som oversvømmer et rom med deres aura. Caroline Peters, 41, gjør det ikke når hun kommer til Barcomi's Deli i Berlin-Mitte. Den mest slående tingen om henne er en rosa følte kjole, ellers ser hun seg litt tilstrekkelig. Hun er litt sliten, sier hun. Det er Berlinale akkurat nå, så det er opp til skuespillere som bor i Berlin for å bli sett på fester. "Uten en dobbel mokka, sier jeg ingenting," sier hun og griner.



Denne kvinnen virkelig imponerer bare ved andre øyekast. Det er annerledes i jobben sin. Der Caroline Peters er en slags naturlig begivenhet, en skuespillerinne med kraft som kan eksplodere på scenen. I 2012 fikk hun Ulrich Wildgruber-prisen, en teatralsk pris som betyr mye for henne: "Å bli kalt Wildgruber i en bevegelse gjør meg ekstremt stolt." Deretter er det en Grimme Award, som hun fikk i 2007 for tv-filmen "Arnies Welt"; og hun har nettopp blitt re-nominert for den rollen hun har gjort kjent: Kommissær Sophie Haas, en bykriminell kriminell som overføres til en Eifel-landsby. "Mord med utsikt" er tittelen på serien som har kjørt siden 2008.

Med mer enn seks millioner seere per episode er Peters den mest vellykkede televangelisten etter "Tatort" kolleger. Sammen med sine kolleger Bjarne Mädel og Meike Droste har hun skapt noe som ikke eksisterte i Tyskland før: En serie fulle av sterke figurer og med nesten britisk humor, der nesten ingenting skjer i landlige omgivelser. Med unntak av at en storbyskvinne tar på seg utfordringene i provinsen og av og til kaster noen klichéer over haugen. Fordi Sophie Haas ikke er ute etter den store kjærligheten.



Caroline Peters i "The Ideal Man" på Wien Burgtheater

Caroline Peters i "Mord med utsikt"

Rollen har gjort henne kjent, "og berømmelse er rart," sier Peters, "folk kjenner oss fra stuen, de tar alltid meg for min rolle." På Volksbühne i Berlin, Schauspielhaus i Hamburg og på den legendariske Wien Burgtheater, hvor hun har vært en del av ensemblet i ni år, har hun fått et rykte som en fremragende skuespillerinne, men hun har blitt etterlatt utenfor de ærverdige veggene.

Siden "mord med utsikt" er på fjernsyn, må hun lytte til spørsmål om følsomhet og relasjoner. "Jeg synes det er smart når skuespillerne gjør en bedrift ut av sitt eget privatliv, men det kan jeg ikke gjøre," sier hun. "Jeg tror privatliv er for komplisert for å forklare offentlig, så jeg er vakker og ikke alene, det er det jeg kan si." Hun lever en kulturell balansehandling. Likevel, i teaterverdenen, er det ikke veldig populært å være i tv. "I Tyskland har alt sitt eget emne," sier hun, "men det er mye bedre når disiplene blander seg." Hun er mer åpen. Takket være foreldrene hennes, sier hun. Faren var psykiater, leder av mentalsykehuset i Köln. Hennes mor: en slavisk. "De hadde et avslappet konsept av kultur, teater og bøker var vårt hverdag." Kultur var ikke en spesiell innsats for henne, rent genetisk: "Mine foreldre var veldig avslappet og entusiastiske." Det markerte ikke henne for kort.



Caroline Peters i den nye TV-filmen "Im Netz"

© WDR / Alexander Fischerkoesen

Siden 1995 bor hun i Berlin, på den tiden var østen fortsatt vill og revet, "og du kunne bo i store leiligheter for nesten ingen penger". Nå, fremfor alt, er han elegant. Noen ganger fremmer det dem for å se alle de hipsters, de bærbare gutta som pendler mellom Berlin og Paris og gjør noe med mote eller media: "Da tenker jeg: Hei, ikke glem, vi var der før du fant det " Hun har en sunn avstand til Internett, og rollen hun spiller i sin nye TV-film "Im Netz" (27. mars, ARD) har oppmuntret henne.Hun er Juliane, en ledelseskonsulent som plutselig blir arrestert for mistanke om terrorisme - noen har overtatt hele hennes nettverksidentitet. Gradvis mister hun kontroll over livet hennes. Hvis hun kunne skje i virkeligheten? "Sikkert, alle," sier hun. "Hvis noen vil knekke deg, gjør han det, de der ute er bedre enn oss."

Tidligere, da hennes verdenssyn var svakt venstreorienterte, trakk Caroline Peters selv bankene og betalte sin leie i kontanter, som RAF på 1970-tallet. "Da jeg var ung, var det fortsatt denne blokken å tenke," sier hun, "du ble enten en kålavhengig, eller du tok på gata mot folketellingen og NATOs doble dekret. Jeg valgte den venstre varianten uten ekte kunnskap. " "Im Netz" ser ut som en blanding av realtids thriller "24" og agentserien "Homeland" og er uvanlig spennende og godt fortalt. Regissøren var Isabel Kleefeld, som Caroline Peters allerede har jobbet med på sin første Grimme Award.

Peters selv har aldri blitt sett slik. Hvordan hennes figur glir bort fra livet er like uhyggelig som det er undertrykkende. "Man forventer ikke en slik ting på tysk fjernsyn," sier Peters, "fordi ellers for lite er gift, blir vanligvis gamle vaner servert." Det psykologiske problemet hadde irritert henne, ikke kriministen, "og chases: tid til å si ingenting, men bare løpe bort fra onde, brede skuldermenn, det var flott." Fordi det er den andre siden av høykulturkvinnen Caroline Peters: Hun har en forkjærlighet for actionfilmer siden hun flyttet til Saarbrücken i begynnelsen av 90-tallet for å gå til dramaskole. Linda Hamilton, ledende skuespillerinne fra Terminator-filmene, var hennes første store rollemodell: "Det var aldri noen roller der kvinner slo og skutt seg, noe som fascinerte meg."

I dag er de interessert i andre skuespillere: "Helen Mirren, Charlotte Rampling, Meryl Streep. Jeg er veldig i aldersgruppen 60-70. Mitt langsiktige mål er å aldre så verdig." Slik har det vært siden hun ble 40. Jeg våknet opp fire dager før bursdagen min og var i dårlig humør - og visste ikke hvorfor, sier hun. "Bursdagen var som en flaskehals som jeg måtte gå gjennom, og det føltes som om noen stod og sa:" Det er ikke mye bagasje på gang, du må tenke nøye på hva du tar med meg. I mellomtiden har hun glemt hva problemet var: "Jeg glemte selv hva jeg tok med meg."

I dag finner hun over 40 å være "irretrievably liberating: Jeg trenger ikke å være ung og kult lenger, jeg kan sette inn en DVD på sofaen om kvelden, uten noen tvang, fordi jeg bare er i den alderen". Hun ler. Og sier: "I meg modnes en sunn alder opportunisme." Caroline Peters har oppnådd mye de siste årene. Men det er en ting som pokes henne - hun spiller ingen rolle i kino. "Ingen anelse om hvorfor dette er slik," sier hun, "kanskje fordi den nåværende suksessmodellen i tysk kino ikke gir aktørene muligheten til å bli sett på fjernsyn." Kanskje hun vil takle problemet en dag, men akkurat nå har hun andre ting å gjøre. For eksempel fortsetter serien deres "Murder with a View", og den tredje sesongen vil bli produsert i år. Og da? Skriv et godt skript, produsere, lek deg selv? Hun skyver bare og ler skråt. Skulle trolig bety: Det ville være mulig. Tross alt ville det ikke være den første grensen Caroline Peters krysset.

Til personen:

Hennes første forlovelse var med Caroline Peters i 1995 på Berlin Schaubühne; I ni år har hun vært i Wien Burgtheater. Hennes TV-karriere begynte med gjestroller og a. i "i lovens navn". Etter hennes rolle i TV-filmen "Contergan" fikk hun i 2007 tilbudet om den store regionale kriminalitetsserien "Mord med utsikt".

Schauspielerin Caroline Peters | Tietjen und Bommes | NDR (Kan 2024).



Caroline Peters, Tyskland, ARD, Berlin, Hamburg, Grimme-prisen, Sophie Haas, Berlin-Mitte, Berlinale, Eifel, Bjarne Mädel, Caroline Peters