Eve Ensler: Et liv for en verden uten vold

Forfatter, feminist og aktivist: Eve Ensler

© Adil Razali

Omforming smerte til styrke - det er det forfatteren og feministen Eve Ensler har gjort sitt livsverk. New Yorker ble kjent i 1996 med sitt skuespill "The Vagina Monologues". Hun grunnla kvinners rettighetsorganisasjon "V-Day" og bygde en landsby for voldtatte kvinner i Kongo, hvor de kan finne ny styrke. Hennes største prosjekt startet 60-åringen i fjor: Med kampanjen One Billion Rising ba hun kvinner rundt om i verden ta seg ut i gatene 14. februar 2013 og danse i protest mot vold. Millioner av mennesker i 190 land fulgte oppfordringen deres. I 14. februar 2014 skal One Billion Rising planlegge å delta i andre runde.

ChroniquesDuVasteMonde-redaktør Michèle Rothenberg snakket med Eve Ensler i Berlin, hvor hun møtte tyske aktivister for å planlegge den nye kampanjen.



ChroniquesDuVasteMonde: De har klart å gjøre en idé om til den største protestaksjonen noensinne. Hvorfor er en milliard stiger en slik suksess?

Eve Ensler: Jeg tror at kombinasjonen av dans og ønsket om å gjøre noe med vold mot kvinner har berørt en menneskelig streng. Det er så mange kvinner som har opplevd vold og siden har mistet kontakten med kroppene sine, som er isolerte og ikke lenger er i stand til å bevege seg fritt. Én milliardstigning har vekket et ønske hos kvinner fra alle kulturer om å delta og danse. Det rørte meg mye å se det. Det spesielle med dans er at den er både høytidelig og farlig, glad og irriterende. Det gjør den til den perfekte kvinnelige protestformen.



På dagen for "One Billion Rising" var Eve Ensler (i den svarte T-skjorten) i Kongo, hvor hun satte opp et avlastnings- og terapiprosjekt for voldtatte kvinner i "City of Joy".

© Paula Allen

De jobbet i flere måneder for dagen. Hvordan følte du deg da tiden kom?

Dagen i seg selv var helt gal. Jeg var i Kongo akkurat nå og kunne ikke gå online, internettforbindelsene i Kongo er veldig upålitelige. Jeg fikk stadig oppringninger fra folk som spurte meg om jeg allerede hadde sett videoene av opptøyene rundt om i verden. Men jeg så ingenting! Så jeg fikk folk til å fortelle meg på telefonen hva de så på på skjermene. Det var enda mer rørende på en måte fordi det ble formidlet til meg gjennom følelser. Da jeg endelig så bildene av handlingene og massene av mennesker, ble jeg selvfølgelig overveldet. Verden og kvinner var så forent på denne dagen.

Kritikere sier at One Billion Rising bare er et stort show. Etter det ville alle dra hjem og fortsette som før. Hva syntes du forandret One Billion Rising?

Jeg tror handlingen har innvirkning på hver enkelt person og på oss som et globalt samfunn. For meg er vold mot kvinner en energisk ødelegger. Kroppen vår er porten til vår bevissthet, til vår intelligens, til ideer, til vår sjel. Hver gang vi blir traumatisert, blokkerer en ny spiker denne porten. Vi har mindre tilgang til kunnskapen vår, vår kraft og vår energi. Dans blåser ut disse neglene, det frigjør oss. Vi vet igjen hva vi føler og hva vi tenker. Jeg vil til og med si at dans er noe av det kraftigste vi kan gjøre. Det genererer enorm energi og vi kan bare gjette hva disse kreftene kan gjøre.

Hvilke konkrete endringer fantes?

Jeg kan gi deg en lang liste. I mange land har One Billion Rising ført til voldelig kriminalitet mot kvinner for første gang. I Somalia gikk for eksempel kvinner ut på gata for første gang - og nå rapporteres det om flere og flere voldtekter der. Jeg var i Budapest, hvor det var en nasjonal kvinnekonferanse for første gang. Mange fortalte meg at det aldri ville skjedd uten at One Billion Rising. Nye lover er i gang, for eksempel loven om voldsbruk mot kvinner i USA. Vi ser kvinner over hele verden som nå er modige nok til å heve stemmen.



The World Dances: Short Film about One Billion Rising 2013

Tror du at feministbevegelsen totalt sett har fått fart?

Handlingen vår har brakt mange nye kvinner inn i denne bevegelsen. Jeg vet ikke hvor mange som skrev til oss at de nettopp har startet sin egen organisasjon eller påtatt seg en annen rolle i kampen mot vold mot kvinner. Kvinner fra Syria og Palestina har nettopp kunngjort at de vil være med på One Billion Rising neste år. Det som appellerer til disse kvinnene er at de tilhører en global bevegelse. Dette gir dem beskyttelse og legitimitet.Hvis vi fortsetter å vokse denne bevegelsen og forene oss med andre bevegelser, kan vi en dag virkelig avslutte vold mot kvinner.

Neste trinn kommer 14. februar 2014: One Billion Rising for Justice. Hva handler den nye kampanjen din?

"Vi lever i en verden der det er en milliard hull i ozonlaget for kvinnelig rettferdighet."

Etter handlingsdagen diskuterte vi med koordinatorene fra hele verden hva som skulle skje videre. Poenget der alle var enige var ønsket om rettferdighet. Det skjer så ofte at gjerningsmennene ikke stilles til ansvar. En grunn til dette er at kvinner ikke tør å fortelle historiene sine - uansett hvor i England, Kongo eller USA. Og hvis de tør, blir de voldtatt igjen i prosessen. De blir mobbet og får følelsen av å være seg skyldige. Du kan også si at vi lever i en verden der det er en milliard hull i ozonlaget for kvinnelig rettferdighet. Og disse hullene forårsaker så mye lidelse i oss, depresjon, overvekt, kreft. Hvis forbrytelsene som er gjort mot deg ikke blir straffet - hvilken beskyttelse har du? Ideen til neste kampanje er å finne ut hvordan rettferdighet ser ut og hvordan vi kan oppnå den.

Hvordan skal handlingene se ut? Veldig annerledes. I Mogadishu ønsker kvinner å forhandle fram en spesiell voldtektssak i retten og bruke den som et eksempel på mulig rettferdighet. I Peru planlegges en stor aksjon med bygningsarbeidere som ber om en slutt på seksuell trakassering på gaten. I mange fengsler ønsker kvinner å vise at fengslingen deres har mye å gjøre med at de tidligere har opplevd forferdelig vold og rasisme. Handlingene er veldig forskjellige, men samtidig mer fokuserte enn forrige gang. Og selvfølgelig vil vi danse igjen.

Du har selv opplevd vold: faren voldtok henne da du var barn. Hvordan vil rettferdighet se ut for deg personlig?

Faren min døde allerede. Men hvis han satt foran meg, skulle jeg ønske at han føler min smerte og beklager. Det ville være nok. Jeg ville ikke ønske å se min far i fengsel i all evighet. Jeg vil at han skal anerkjenne sin forbrytelse og føle sorgen. Det er min idé om rettferdighet, men det er så mange andre vi samler inn fra hele verden. For noen er rettferdighet at voldtektsmennene vil bli fordømt. Mange ønsker et rettssystem som behandler mennesker i alle kulturer og klasser rettferdig og likt. Andre tenker på hvordan vi kan skape et samfunn der menn lærer en annen idé om maskulinitet. For et klima der vold ikke har noen konsekvenser er så farlig. Det utdanner menn generelt til en rovløs, hensynsløs oppførsel.

Du sa hvor viktig det er for kvinner å fortelle historiene sine. Du har tatt det første skrittet og skrevet din egen opplevelse av vold i en bok *. Hvordan hjalp det deg?

Det har frigjort meg. Jeg tror vi ikke er klar over at vi er fanger av våre hemmeligheter. Vi forteller dem ikke fordi vi skammer oss. Fordi vi i all hemmelighet tror at vi gjorde noe galt. I det øyeblikket vi bryter stillheten, frigjør vi oss fra smertene. Og det har den effekten at andre kvinner også tør å fortelle historien sin. Så vi skaper et miljø av tillit som er fritt for fordommer.

Hele livet hennes er dedikert til kvinner som har opplevd vold. Men kan dine egne sår leges hvis hver historie minner om din egen lidelse?

Det var en tid da historiene forårsaket mer smerter i meg, men de ble også helbredende på en tøff måte. Fordi en av de verste konsekvensene av et traume er isolasjonen. Du føler deg så alene med det du har opplevd. Når vi deler historiene våre, forsvinner følelsen av isolasjon. Men for å være ærlig, har jeg hørt for mange historier de siste 16 årene. Spesielt i Kongo, hvor krigen har ødelagt så mange kroppskropper. Kvinners lidelser oversvømte meg bokstavelig talt, det var mer enn hjernen min og sjelen min kunne tåle. Jeg lærte om slike grusomheter at jeg for en tid tilbake mistet troen på menneskeheten. Men jeg måtte gjennom det, og det gjorde meg også sterkere. Det har motivert meg til å kjempe for en slutt på vold, grådighet og uttømming.

Eve Ensler med tyske One Billion Rising-aktivister og aktivister i midten av november i Berlin.

© Nika Kramer

Mer om "One Billion Rising for Justice", handlingene som er planlagt i Tyskland og om Eve Enslers aktiviteter, finner du på: onebillionrising.org onebillionrisingforjustice.de vday.org Nettstedet for City of Joy i Kongo

* "In the Body of the World: A Memoir" av Eve Ensler, 240 s., Metropolitan Books, 15,38 euro, via Amazon.de

Eve Ensler: Suddenly, my body (Kan 2024).



Eve Ensler, Kongo, USA, Tyskland, Berlin, Eve Ensler, En milliard stiger, Vold mot kvinner, kvinners rettigheter, V-Day, Kongo, voldtekt, overgrep, vold, menneskerettigheter, protest