Snakker om problemer med kolleger: Den riktige måten

Om kvelden lå et brev på kjøkkenbordet: "Jeg adskiller seg fra deg ..." Men allerede om morgenen etter den personlige enden av verden går arbeidsdagen på. «Har du det bra?» Spør en kollega på vei til lunsjpause.

Vennskap blant kolleger.

Ingenting er bra, det hyler. Hvis privatlivet er i ruin, hvis en nær slektning eller du selv har en dårlig diagnose, "distraherer arbeidet også - men de fleste kan ikke konstant undertrykke en så alvorlig krise og dub," sier psykolog og trener Eva Wlodarek. Av den grunn alene vil det være tilrådelig å informere direkte veiledere og nærmeste kolleger: "Du kan da bedre dømme hvorfor noen kanskje ikke er så stabil og robust for øyeblikket, og folk viser vanligvis forståelse."

Mer bør ikke forventes på arbeidsplassen, ifølge eksperten. Hvis noen søker trøst, ønsker å gråte ut, ønsker å snakke sjelens sorg, er han bedre med slektninger og venner. Generelt anbefaler Eva Wlodarek: "Før du heller ut hjertet ditt til en kollega eller til og med sjefen din på grunn av private bekymringer, vurder om du også vil ha fremtiden for at denne personen vet noe så intimt i ditt nærmeste faglige miljø."

For mange er arbeidsplassen som et andre hjem: De tilbringer mesteparten av tiden der, og danner et fellesskap med sine kolleger - både i gode og dårlige dager. Det gode er for det meste uproblematisk: Hvis det er noe å feire, ser alle frem til drikken på kontoret eller donert kaken.

Og de verste dagene? "Det er viktig å veie hvor mye du kan si og forvente dine kolleger," sier Eva Wlodarek. Å snakke i lunsjpause, kvitte seg med sinne om den krevende svigermor eller skuffelsen til partnerens upålitelighet, er vanligvis ikke noe problem blant betrodde kolleger. I noen næringer, og spesielt hvor mange unge mennesker jobber sammen, har det lenge vært vanlig å snakke åpent om noe veldig personlig: "Noen annonserer om morgenen når de kommer inn:" Jeg er helt utslitt, jeg har slik stress med meg Venn, "sier Eva Wlodarek. "Men selv i slike jobber er: Vennligst ikke spred alltid relasjonsproblemer - det irriterer den andre med tiden."

"Livets sfærer fusjonerer til hverandre: okkupasjonen tar i besittelse av den private, omvendt, den private kan ikke bare fjernes fra jobben"

Og kolleger kan være overveldet å lytte til de samme bekymringene, uansett hvor legitime og seriøse de kan være. "Selskapet må ikke bli en erstatning for familie og venner," sier konsulent og trener Doris Hartmann. "Hvis noen andre enn kolleger har ingen til å snakke med, mangler han noe som er viktig: et intakt privat miljø der han er reddet og gir ham støtte i krisetider." Hvordan folk kan møte kravene til sitt yrke og deres private behov og forpliktelser på like måte, hvordan overgangen fra profesjonell til privat verden og vice versa skal gjøres - disse er viktige temaer i seminarene og treningsøktene til Doris Hartmann. "I dag er vi sjelden utelukkende profesjonelle eller private," sier hun. "Arealene blir stadig mer sammenhengende, okkupasjonen tar i bruk privatliv, omvendt kan den private i yrket ikke bare stripe." Noen mennesker synes det er ubehagelig å avsløre for mye av seg selv når de snakker om personlige problemer, så de holder alt til seg selv hvis det er mulig.

Hvis de føler seg dårlige, bygger disse "store stillheten" en slags usynlig vegg rundt dem og trekker seg sammen for å fortsette å jobbe som vanlig. Dermed er de unødvendig harde på seg selv og gjør det også vanskelig for kolleger å håndtere dem, sier psykolog Wlodarek: "Hvem er stengt som en østers, til andre er litt skummelt."

Men hva er den rette mengden åpenhet? I tvilstilfelle er det samme som i tilfelle av småprat: "Sterke problemer som gjeld, død, en sykdom er ikke på arbeidsplassen, hvis du må adressere dem, gi muligens kun kort informasjon, ikke gå inn i for mye detalj."

Alle som rapporterer gode erfaringer etter ferien eller helgene vil skape et godt humør blant sine kolleger. Noen liker likevel å være enige om kollektiv hån på arbeidsugen. "Det er et ritual med oss," sier en gruppeleder som forståelig nok vil være anonym. "På mandager klokken ti møtes du på kaffemaskinen og forteller om helgen.Dessverre er dårlige ting: naboen er stressende, sønnen får matte fem, katten klapper på teppet. Jeg hører hvert ord fordi døren min er vanligvis åpen. Noen ganger går jeg og sier: Kan du fortsette å rope andre steder, vær så snill? Eller snakk om noe vakkert! "

boktips

Doris Hartmann: "Kurs på noe nytt i jobben Når vi trenger forandring og hvordan vi skal lykkes", om 240 s., 16,99 Euro, Kreuz Verlag

Eva Wlodarek: "Livsregler for mer lykke og suksess", 224 s., 8,95 euro, Fischer TB