Ariadne von Schirach: "Jeg anbefaler en proaktiv utbrenthet"
Filosofen og forfatteren Ariadne von Schirach ble født i 1978 i München. Hun underviser ved Berlin University of Arts. Boken hennes i 2007 "The Dance for the Lust" var en bestselger. "Du skal ikke jobbe" er hennes andre bok (Klett-Cotta, 17,95 Euro).
ChroniquesDuVasteMonde: Frau von Schirach, er din boktittel "Du skal ikke fungere!" et avslappingsmantra eller en oppfordring om avslag?
Ariadne von Schirach: Ved å jobbe mener jeg ikke muligheten til å stå opp i tide, ta med barnet til barnehagen, for å gå på jobb - dette er viktig. Men jeg viser til et tankesett, en ofte ubestridt holdning til verden. Kroppene våre, våre relasjoner og vår personlighet blir stadig mer underlagt regler for den økonomiske sfæren - effektivitet, forutsigbarhet og gevinstmaksimering. Vi mater oss sunne, tror på hvert hjørne av egoet vårt og prøver å se bra ut under alle omstendigheter. Vi ønsker å gjøre alt riktig - som bare er en annen måte å alltid være i kontroll. Denne sikkerhetstankegangen forviser enhver form for overflødighet, risiko og overstrømmelse. Og det gjør livet kjedelig. Som et eksempel på optimaliseringens villfarelse kaller du "sultekvinnene" som definerer seg gjennom sin perfeksjonerte overflate. Hvorfor gjør Heidi Klum deg så sint?
Heidi Klum og Victoria Beckham er bilder av kvinner som ser på verden. Men jeg vet ikke hvordan det er å være Heidi Klum. Men det legemliggjør en viss systemstilling som jeg vil angripe: å være der som et forestillingsshow. Stylisten gled rett inn i Frau Klum. Unnskyld. De krever et avslappet forhold til kroppen. Hvordan gjør du det i tider med Photoshop-estetikk i magasiner og Hollywood-filmer?
Det krever en mental prestasjon å avstå. I løpet av kulturhistorien vil man utvilsomt finne et skjønnhetsideal som ligner et. Det er bare uheldig at denne epoken har gått, og du må ta den i stedet med dagens digitalt behandlede bilder. Det som kan hjelpe er et perspektivskifte - for eksempel å kaste det ømme blikket på de skjeve tærne eller hakket tå av kjæresten noen ganger på seg selv.
Det høres bra ut. Men hvordan formidler man det til en fjortenåring som sammenligner med Heidi Klum eller modellene deres? Jeg husker en samtale med en sekstenåring som så fantastisk ut og var stylet som en liten stjerne. Jeg spurte henne hvorfor hun kopierte og limte inn fra alle slags ikoner. Hun svarte at vi alle bruker beskyttende rustning for å skjule de tingene vi ønsker å beskytte. Siden den gang tar jeg tenåringer mye mer alvorlig. De som definerer seg via likes på sin Facebook-tidslinje blir tomme og ensomme, sier du. Så ikke flere sosiale medier?
Tvert imot. Jeg elsker internett, det beriker livet mitt. Derfor ønsker jeg ikke at det skal overvåkes. Men det er dette punktet der berikelse blir en avhengighet. Hvordan føler du dette poenget?
Du må prøve å observere følelsene hans. Jeg liker ofte vakre, friske ting som jeg oppdager på nettet, men når intervallene der jeg sjekker alt blir kortere og kortere, så blir det mangete. De kritiserer at vi prøver å fylle den indre tomheten som er skapt av den optimaliserte villfarelsen med forbruk. Bør vi avskaffe kapitalismen?
Dette er mer som en rotete barnehage: man avskaffer ikke barnet som man har brakt ut i verden, men rydder opp og lærer barnet å rydde opp. Vi har laget kapitalisme, så vi kan endre den også. For øyeblikket er alt blandet sammen. Verdiene av den økonomiske sfæren har kommet til steder der de ikke har virksomhet. Når vi sitter overfor hverandre og bare tenker 'Hva bruker jeg?', Er det forferdelig. Eller det faktum at universiteter, sykehus og eldrehjem må tjene penger. Det er fint at det er et marked, og at jeg har et valg, men det er alarmerende at vi forvandler oss til selv-AGs og administrerer oss selv i stedet for å leve livene våre. Hva forstår du nøyaktig med denne kjærligheten til livet?
Det handler om å gjøre ting som er bra for deg. Enten dette er diskusjoner uten agenda, et sus med gamle venner eller en tur i naturen, vet alle best selv. Folk har en veldig god følelse for seg selv.
Å gå ut i naturen og alt blir bra?
Naturopplevelser er befriende. Å ikke jobbe betyr å være ubrukelig til tider. Og et slikt tre er bare stum rundt. Han minner meg om at jeg bare kan stå rundt dum. Den fungerende mannen, den "ambisiøse I-AG", som du kaller ham, mangler antagelig tid til dumt rumling og filosofisering.
Det er akkurat problemet. Vi utfører og kontrollerer og jobber til vi kollapser. Det vil jeg regne med. Proaktiv utbrenthet kan hjelpe deg med å komme tilbake til deg selv. Bare vær i sengen i tre dager, hva faen, verden går og fortsetter uansett.
Ariadne von Schirach, du skal ikke jobbe
(Borrelås-Cotta, 17,95 Euro).
