Hvor farlige er nanoprodukter?
Hva er Nano likevel?
Nanopartikler er industrielt produserte små partikler, f.eks. laget av edle metaller, plast eller karbon. Kompetansen deres er så revolusjonerende at flere og flere produsenter stoler på Nano. Ett og samme stoff, hacket på nanosize, kan plutselig vise helt nye egenskaper? For eksempel kan de bli ledende, endre farge, flytende eller fungere som katalysator. Jo mindre partikler er, jo mer overflate har et stoff, og jo mer reaktivt er det, men muligens enda mer giftig.
Hvor er "Nano" overalt?
Ingen vet nøyaktig hvor mange produkter nanopartikler inneholder i dag. Det er sannsynligvis allerede tusenvis, fordi i Tyskland alene jobber 800 selskaper med nanoteknologi: Blant dem matvareprodusenter (f.eks. Sjokoladebarer), kosmetikk (for eksempel solkrem) tekstiler (for eksempel utendørsjakker) og rengjøringsmidler (for eksempel pleieprodukter av parkett). Mange tekniske enheter er også tilgjengelige i nano-design: for eksempel strykejern, grillskaller eller bildekk. Og medisin bruker nanoteknologi for flere og flere nye legemetoder.
Hvordan vet du at et produkt inneholder nanoteknologi?
Dessverre er det ingen merkingskrav for nano-produkter ennå? det føderale miljøbyrået har nå krevd dette. Så langt er det bare disse produktene som er tydelig gjenkjennelige som direkte annonserer at de bruker nanoteknologi.
Fra 2012 skal nanokosmetikk være tydelig merket. For solpleieprodukter kan du allerede se det i dag: Hvis listen over ingredienser "titania" eller det engelske "sink oxide" er listet opp, inneholder de nanopartikler.
Hva er risikoen for nanoprodukter?
Risikoen for nanoteknologi er ennå ikke undersøkt tilstrekkelig, men det er nå kjent en rekke problemer: Nanopartikler av metaller, karbon eller organiske forbindelser er så små at de kan trenge inn i de minste luftsekkene når de inhaleres og forårsake betennelse der. I forskjellige dyre- og celleeksperimenter har nanopartikler vist skadelige effekter på arvestoffet. I et annet eksperiment trengte partiklene inn i hjernen til forsøksdyr og skadet det. Og såkalte fullerener, sfæriske karbonmolekyler, som brukes i kosmetikk i Storbritannia, forårsaket døden av hudceller i en testrørs test.
Hvordan kan du beskytte deg mot disse risikoene?
I alle fall bør du unngå å inhalere sprayer som inneholder nanos, fordi de små partiklene er respirerende.
For kosmetikk, så lenge huden er sunn, f.eks. Solpleieprodukter ikke i kroppen. Det var det Nanoderm fant ut, et internasjonalt forskningsprosjekt finansiert av EU-kommisjonen.
Hvor de små partiklene er godt innebygd i materialer, for eksempel maling, er risikoen for helseskader ganske lav? Imidlertid kan de skade arbeidernes helse under produksjonen.
Et annet problem er at nanopartikler av mange produkter, f.eks. gå inn i kloakken, og forurenser derved hele miljøet og dermed næringskjeden. Derfor foreslår det føderale miljøbyrået også å dispensere først og fremst med produkter med høy slitasje: Nanos tilberedte sokker, som lander i vaskemaskinen med noen få dager, er f.eks. Mer alarmerende enn værjakker, som sjelden vaskes.
Bør du ikke heller forby all nanoteknologi?
Nei, fordi nanoteknologi også kan være til fordel for miljøet, selv overbeviste økologer bestrider ikke det. Som tilsetningsstoff i diesel, kan nanopartikler redusere forbruket. Nye typer energilagring kan hjelpe drivstoffcellen til å gjøre et gjennombrudd. I solcellemoduler hjelper nanolayers til å transformere sollys til elektrisitet mer effektivt og til lavere pris. I lang tid har bittesmå karbonpartikler i dekk redusert slitasje og drivstofforbruk.
