Italia: Calabria
Bare fantastisk: landskapet nær Belvedere med sine oliventrær, vinranker og pittoreske landsbyer
Hvis de italienske regionene var en stor familie, ville Calabria spille rolleskolen som sitter på kattbordet fra voksne. Med et vakkert, skittent ansikt og revet klær, er det ikke tillatt å spise ved siden av den kultiverte Toscana og den forgjeves Veneto.
"Calabria? Ti dager du vil gå dit?", Vi hadde allerede bedt den romerske steward i flyet overrasket. "È un po terzo mondo, nei?" Det er litt av en tredje verden der nede, ikke sant? Alt i guideboken høres ut som en oppdagelsesreise - etter mye eventyr og lite komfort. Bare hver tredje person har en jobb på det italienske oppstartspissen. "O innvandrer, o brigante", si Kalabresen: Enten emigrere (siden 1970, 3,5 millioner mennesker forlot regionen) eller Mafioso blitt, disse er perspektiver. De som blir og ikke håndterer organisert kriminalitet, lever av noen appelsintrær. Eller fiske.
Stille dager i den dype sør: liggestol på en fiskebåt i havnen i Bagnara Calabra
I vår Fiat berger vi opp de bratte gatene i Bagnara i nordlig retning: gjennom bueganger, hvor elven faller ned til veien, forbi Madonna-statuer, til barn som kaster oss kysser hender. Vi er selvsagt de eneste turister fra utlandet som drar så langt mot sør. 450 meter opp serpentiner, før vi kjører på motorveien A3. På medianen vokser mørk rød oleander som en vegg av blomster. Ingen motorvei, en aveny er det, en glemt boulevard i evig siesta. 90 prosent av Calabria er fjellrike, klippene stiger ofte til strendene, men italiensk oppstart er så smal her at selv innlandet ikke er mer enn 50 kilometer fra vannet.
Den kalabriske karibien - det er det italienerne kaller kyststripen mellom Bagnara Calabra og Lamezia Terme. Utsikten fra kystveien er som et blikk i en reisekatalog. Bare at fargene er ekte og havet er så rent at den italienske miljøorganisasjonen Lega Ambiente regelmessig tildeler toppkarakterer når det gjelder vannkvalitet.
Stranden i Bagnara Calabra - Kalabriske Karibien kaller den italienske kysten
Det eneste stedet som virkelig er utviklet for turisme kalles Tropea. Det sies å date fra den tiden da grekerne bygde templer og teatre som det ikke var plass på Peleponene. For mye, for vakkert, så pittoresk at det virker oste, på et tidspunkt stopper vi med å ta bilder. Det var ikke før 1960-tallet at det ble lyst å tilbringe en ferie på kysten. Før det var malaria, ingen hoteller, ikke engang ekte veier. Fra Middelhavet til de kalabriske Alpene. Etter fire timer kjøring mot Parco Nazionale della Calabria blir det kaldt i bilen. Fjellene er skogkledde med slanke furutrær, ingen bil kommer til å møte oss. Røde og hvite tegn på trebuksene advarer poachers. Villagio Mancuso er en oppgjør av sorte og hvite bindingsverkshus, alle dekket med et tykt lag av furu nåler. Også vår "fe park", hotellet "Parco delle Fate". Et 200-sengs hus fra 1930-tallet, med mørkt trepanel og tykke tepper. "Regissøren Luchino Visconti, Sophia Loren, Baronene i Sicilia og Pope Pius XII var jevnlig våre gjester," sier servitøren Frederico og setter en lysestake på bordet - det eneste lyset i spisesalen. Bemerker at han ikke liker å sove i det dystre hotellet, går Frederico hjem med bil etter måltidet. Restless vi ruller i sengene om natten.
Fra fjellbyen Civita har vi svettet en konkret bane i en halv time, og deretter ned et grusfelt. Og nå står vi i ærefrykt med respekt. "En av Europas vakreste kløfter," hadde guiden lovet. Giuglio, den romerske økologeieren, som vi møtte med kjæresten sin på nedstigningen til Raganello Gorge, oppsummerer det med et enkelt ord: Paradiso. Klart drikkevann, hvor vi ser ørret og lysegrå steiner. Klippene stiger oransje, ottergult og skifergrå, overgrodd med oleander. Til høyre faller en foss, en spray der Giuglio står med utstrakte armer. Eller er det Nymph Grotto 80 kilometer lenger nord? Grekerne bebodd området rundt Sibari for 2800 år siden. Først manglet de alt de visste fra sitt hjemland utover havet: glede, luksus, avslapping. Og så bygde innbyggerne i den kommersielle byen sin egen skjønnhetssalong i det kale, ville landskapet i Calabria: "Grotta delle Ninfe".
"Hva kan man tjene her for penger!" Sier Walter Olivati, 43, forretningsmann fra Milano. Som en statue som har kommet til liv, står han ved siden av oss i speilet. "Calabria mangler infrastrukturen.Landskapet? Fantastisk. Naturen? Upåvirket. Maten? Utmerket selv etter Milan-standarder. "Olivati ser seriøst ut fra sin grønn-grå maske." Men ellers mangler alt. "Et feriested måtte bygge her, bedre veier, kanskje en annen flyplass, muses Signor Olivati, øke prisene og tjene penger Er det kveldssolen, det avslappende slammet eller den andre ølen han drikker med oss på kanten av svovelfjæren? I alle fall er Walter Olivati's entreprenørånd plutselig mild: "Eller vi forlater alt som det er. "Signore Olivati blinker - og tar en pause fra kunst." Og ikke fortell noen at det er dette stedet. "
Reiseinformasjon Calabria
KOMME DIT Alitalia flyr, for eksempel fra Frankfurt til Lamezia Terme fra 255 euro. Charterfly fra Aero Lloyd, LTU og Thomas Cook (Condor) fra alle store tyske flyplasser til Lamezia Terme fra 269 euro.
HOTELLER Grand Hotel San Michele: Det mest elegante hotellet i Calabria - et fantastisk herskapshus på vestkysten (8? 9 loc Bosco, Cetraro, tlf 09 82/910 12, faks 914 30,).
Hotel Murat: enkelt hotell i gamlebyen i Pizzo, innrammet av barer og glassbarer. Ti minutters gange til sandstranden; (Piazza Repubblica 41, Pizzo, tlf 09 63/53 42 01, faks 53 44 69).
Le Roccette San Leonardo: Feriekompleks ikke langt fra gamlebyen bygget på klippene i Tropea, og en av de beste strendene i Sør-Italia. Små bungalower i en park; Leiligheter for fire personer (Via Mare Piccolo, Tropea, Tlf. 09 63/618 69, Fax 612 13).
RESTAURANTER OG BARNE Da Cecè: Tropeas beste pasta restaurant. Bord på piazzaen, spesielt god spaghetti med røde løk eller stekte courgetteblomster (Largo Toraldo Grimaldi, Tropea, tlf 09 63/60 32 19).
En casa janca: Rita Callipo kokker fire-, fem- eller seks-retters menyer, rustikke spesialiteter, noen av grønnsakene selv. Også plass til 80 euro inkludert halvpensjon (Riviera Prangi, Pizzo, tlf 096 32/643 64).
La Locanda di Zio Rocco: enkel gatenrestaurant med hvite plastbord, men maten (pasta fra 4 euro) er utmerket og nesten alltid med store mengder ferske paprika tilberedt (Largo San Biagio, Diamante, tlf 03 68/749 84 98).
Bar Dante: Her er sjokoladeisens spesialitet "Tartufo" oppfunnet, per porsjon 4 euro (Piazza della Repubblica 38, Pizzo, tlf 09 63/53 41 50).
INFO Italiensk Turistkontor Enit, Kaiserstraße 65, 60329 Frankfurt, Tlf. 069/23 74 34, Fax 23 28 94. På Internett på www.enit.it.
