Lær å lytte bedre - så lett, så hardt
Noen ting er enkle å si når du sitter på en sofa for terapeuter: at du vil "høre bedre" i fremtiden, ikke forstyrre den andre, og godta din mening. Jeg mistenker imidlertid at den enkle innsatsgivningen ikke varer lenge i ekteskapsverdenen. Jeg har en ekte øyeåpning opplevelse når jeg spør Daniel et enkelt spørsmål: "Hva må jeg gjøre for å godta meldingen min istedenfor å blokkere den?" Hans svar vil forandre ekteskapet vårt? men mer på det senere.
Først og fremst må jeg snakke om en dag da jeg satt og gråt i Karibia. På denne ferien for to år siden, prøvde jeg å få Daniel til å forstå at jeg trodde at hans tidligere jobb på universitetet var sløsing med talent. "Du er så god i laglederskap, planlegging og optimalisering er dine sterke sider," sa jeg. "I stedet arbeider du med dette langsiktige prosjektet alene, som du må motivere deg selv om og om igjen, du trenger kortere prosjekter, mer struktur og kolleger, den frie økonomien passer mye bedre for deg!" Alt skal være motiverende. Men Daniels ansikt ble mørkt sterkt. "Hvorfor snakker du alltid dårlig om jobben min? Jeg gjør noe nyttig, men forstår det!" Han blokkerte alle videre argumenter hardt. Vi diskuterte. Og jeg forstod ikke verden lenger: Var det ikke klart at jeg hadde rett? Hvorfor sprang alle velmenommerte råd av ham, hvorfor bare ble han så sint?
Bare to år etter karibiske ferie, på sofaen til vår terapeut Peter, forstår jeg. Fordi jeg spør Daniel om alt som forandrer spørsmålet: "Hva må jeg gjøre for å sikre at meldingen min kommer?" Daniel svarer kortfattet: "Be meg om min mening i stedet for å lære meg." Ærlig, alene for denne setningen, har terapien vært verdt! Fordi når Peter anbefaler oss å øve å stille spørsmål ved hjelp av en aktuell konflikt, er de første suksessene umiddelbart synlige. Vi diskuterer kjøkkenspørsmålet: Daniel vil ikke at sønnen Mattis skal være på kjøkkenet med meg fordi han tror det er for mange farer der? og at jeg er en mellomstor dub, er forverrende lagt til. Så spør jeg: "Hva er frykten din når Mattis er på kjøkkenet med meg?" ? "Tror du på meg når jeg sier at jeg prøvde å holde ham ute, men han ville alltid komme tilbake til meg." ? "Hva vil du foreslå slik at han ikke kommer inn?" En ekte dialog utfolder seg, og vi er fredelige på en løsning: Hvis jeg lager noe, legger jeg Mattis i høystolen og gir ham en jobb. Hvis jeg bare rengjør eller rydder opp oppvaskmaskinen, kan han være med meg. Selv Daniel har ofte funnet det problematisk.
Neste sjanse til å trene får jeg en kveld senere: Denne lørdagen hadde vi tre av oss til frokost, har vært sammen i parken, og deretter gikk på shopping. Om kvelden setter Daniel seg med sin sønn i stueetasjen. Jeg kommer til et magasin, la meg synke ned til sofaen ved siden av de to. Hele nå og da beundrer jeg Mattis? Game løver eller en bok som han bringer meg, hver gang jeg legger bladet bort og dedikerer meg selv til min sønn. Han virker fornøyd. Bare Daniel er det ikke. «Din mor har ikke tid til oss nå, hun er opptatt,» sier han med sarkasme i stemmen sin. Det irriterer meg. Men jeg blir rolig? og spør spørsmålet mitt senere: "Hva var problemet før?" Daniel sier at jeg isolerer meg selv, isolerer meg selv. I stedet for å si: "Hvorfor hadde vi tre av oss hele dagen, må vi tilbringe tid sammen?" ? Så i stedet for å komme inn i forsvar og diskusjon, spør jeg: "Hadde du følelsen av at jeg ikke var tilnærmet?" ? "Du tar bladet og gjemmer deg bak det," svarer Daniel. "Til slutt forsvinner Mattis bak skjermen hans og slutter å svare på et spørsmål, fordi han vet det om deg." Jeg tvinger meg til å fortsette å spørre: "Hva synes du jeg burde gjøre hvis jeg vil hvile litt og lese papiret?" ? "Du kan si hva du er i stedet for bare å gjøre det du vil!" Og det synes jeg å være mulig. Egentlig kan jeg ikke forstå Daniels mening enda. Men jeg har oppdaget en konkret måte å bedre håndtere et bestemt problem? uten eskalering.
Hva har hjulpet oss med å revolusjonere kommunikasjonen vår? For eksempel, for å fortsette samtalen 24 timer etter en konflikt. Å tilby avstemningsbevegelser. Jeg fortalte Daniel at han ikke skulle gi meg så mange kommandoer og ikke konstant vurdere om jeg gjør ting "riktig" eller "feil". At han kan redde ord som "alltid" og "aldri" fordi da går skotten ned med meg.
Og for vår karibiske ferie: På den tiden kunne jeg ha unngått strid og tårer så lett! For eksempel med disse spørsmålene: "Si, hva synes du egentlig om jobben din og er det noe du savner?" Men bedre sent, enn aldri.
ChroniquesDuVasteMonde forfatteren Maja Schwaab snakker om hennes parterapi i syv episoder. I neste del: Hvorfor foreldrene sitter på sofaen.
Er du like? Diskuter hverdagslige forhold med andre brukere i vårt forum.
Finalen i ChroniquesDuVasteMonde-saken
Kampen vår for kjærlighet - Maja Schwaab forteller nå sin historie i den store ChroniquesDuVasteMonde-saken (nummer 22, fra 8.10 på kiosken). I det forklarer også terapeut Peter hvordan han vurderer paret.
