Bruno Ganz: "Kvinner er fine mot meg"
Bruno Ganz, prinsen sjarmerende?
Herr Ganz, vil vi gå en tur?
Plutselig står han i hotellobbyen. Alene, slanke, mørkkledde. En iøynefallende mann med et kjent ansikt. Rundt ham er mennesker med gule kort rundt halsen. På kaféen sitter Roberto Blanco med sin følge. På denne tirsdagen i november er Bruno Ganz også gjest i "Bayerischer Hof". Han holdt intervjuer hele morgenen. Himmelen er blå og den engelske hagen er ikke langt. Herr Ganz, foretrekker vi ikke å gå en tur? En samtale mens du går? Og vi er utenfor allerede. Bruno Ganz utvikler seg raskt, kjenner sin vei rundt i byen. Han jobbet på München Kammerspiele og laget en "kriminalscene". Han bor nå i Zürich og Venezia. Når vi går gjennom en shoppinghall, stopper skuespilleren foran en Armani-butikk. Bruno Ganz er kjent for sine utmerkede drakter. Han stryker den brun-svarte ullen på frakken og forklarer at Armani-draktene pleide å være vakrere, mer behagelige, med en god silhuett og fine stoffer. I dag er de "vanskeligere", sier han, kuttet til midjen, som om de bare var laget for 16-åringer. Bruno Ganz blir 70 år i år.
Det er bra for meg når øynene mine er grønne.
Vi fortsetter. Skuespilleren overtar sjarmerende ledelsen - "denne måten, Madame, inn i det grønne," sier han med sin umiskjennelige stemme, den milde, men allikevel fremhevede melodien som kanskje høres så spesiell ut fordi tysk er et andrespråk for sveitseren. Bruno Ganz bærer frakken åpen, det er fremfor alt de forbipasserende som ser etter øynene. En vennlig, sjenert erkjennelse, ingen gap eller høy forundring. Kvinner liker ham. I et intervju sa han en gang at det kom mange brev etter filmen "Bread & Tulips". Han sa at han var den "eventyrprinsen for den modne kvinnen".
En samtale mens du går med Bruno Ganz
Bruno Ganz kommenterer seg ikke.
ChroniquesDuVasteMonde DAMER: Prince Charming?
Bruno Ganz: Å du vet det. Jeg er ikke typen som skriver til kvinner "hallo, jeg heter Corinna" og stikker et bilde av deg selv i brevet. Men ja, kvinner er fine mot meg. De smiler til meg. Akkurat som nå.
ChroniquesDuVasteMonde DAMER: Hva synes kvinner er attraktive med deg?
Bruno Ganz: Jeg kommenterer ikke meg selv!
Bruno Ganz ser streng ut. Behov fåfengt. Hvis han ikke vil, vil han ikke. Han gnir seg i hendene, ikke med kulden, sier han, men med glede.
Jeg er virkelig elskelig i dag. Jeg kan gjøre det annerledes. Jeg kan være sta og lukket. Hvor fint det er i dag. Vi har november. En forferdelig måned! Jeg har nettopp kommet tilbake fra et filmopptak fra Frankrike. Det regnet mye.
ChroniquesDuVasteMonde KVINNEN: Din nye film "Latte Farben vor Schwarz" er nå utgitt, og har du allerede laget en ny film?
Bruno Ganz: Ja. Det er nesten litt mye akkurat nå. Storslått og skremmende på samme tid. Det burde skjedd med meg tidligere - og ikke nå på min alder. Jeg liker ikke alle disse ritualene, disse avtaler og røde tepper.
Å gå er bra å tenke på, sier Bruno Ganz.
ChroniquesDuVasteMonde DAMER: Når du vender deg så mye som du gjør nå, hvordan finner du veien tilbake til hverdagen?
Bruno Ganz: Alt er klart mens du jobber. Du lever i henhold til et anropsark, en såkalt plan. 14 til 15 timer er planlagt, og resten sover.
ChroniquesDuVasteMonde DAMER: Og så er du plutselig tilbake på ditt eget dørstokk ...
Bruno Ganz: Ja. På den ene siden så jeg frem til dette øyeblikket. Endelig fred, ikke mer tekstlæring, sov sent. Men det er ikke så lett. Jeg føler meg ofte som uthult, utmattet og kjørt på samme tid. Det vil ta en stund før jeg blir frisk. Jeg kan absolutt gjøre noe med meg selv når jeg ikke jobber. Fordi jeg liker å gå, kan jeg organisere dagene mine.
ChroniquesDuVasteMonde KVINNEN: Turgåing?
Bruno Ganz: Ja, jeg liker å gå og gjøre mye, selv i timevis. Jeg liker å være utenfor, det var slik det pleide å være. Men nå har det blitt enda mer bevisst at det er bra for meg når øynene mine ser på grønt. Det er bra for å tenke, for tekstlig læring, for kroppen min. Når jeg går ser jeg mer. Denne rytmen passer meg.
Bruno Ganz, den eneste?
Bruno Ganz og Senta Berger i "Full Colors in Black".
ChroniquesDuVasteMonde KVINNEN: Hvordan skal du forestille deg deg selv som en vandrer? Det sies at du er enmann
Bruno Ganz: Noen ganger, ikke alltid. Jeg vandret sammen med Peter Handke et par ganger. Noen damer var der også. Men jeg har også gått alene fra München til Salzburg. 120 kilometer på sju dager.Utrolig vakkert. En enkelt motorvei, ellers bare natur, ingen mennesker, bare en rev.
ChroniquesDuVasteMonde DAMER: Trenger du et mål mens du går tur, toppen?
Bruno Ganz: Nei. Jeg liker ikke fjellene i det hele tatt. Åser, til og med elver, foretrekker jeg. Med Ruth (Ruth Walz, fotograf og partner) liker jeg å gå langs Havel i Berlin. Men jeg kan også gå en tur i byene. Sist jeg reiste i Paris. Uten mål. Jeg sørget bare for at en metro er innen rekkevidde hvis jeg blir sliten.
I filmen spiller de to et eldre ektepar.
München Hofgarten. En allé med nakne trær og kasseformede busker som skinner i sola om høsten. På en parkbenk leser en mann i lederhosen dagsavisen. Mødre med barnevogn som nipper til kaffe. En normal tirsdag ettermiddag. Ved siden av Bruno Ganz føler du deg litt som på en søndagstur. Noe festlig og samtidig muntert er i lufta. Han styrer spillet. Leken mellom mann og kvinne, som ofte bare er hypotetisk, men gir hverdagen sin glans. Når en kuppelbygning vises foran oss, etterligner skuespilleren en byguide og forklarer på bayersk: "Se parlamentet." Et par kommer for å møte oss. Mannen sier høyt til sin japanske kamerat: "Dette er en berømt tysk skuespiller!" Bruno Ganz smiler rampete og peker på meg, nei, ikke at han er den berømte tyske skuespilleren, "hun er berømt". Han ler sammen med den fremmede et skritt mot ham. En samtale utspiller seg, om Japan, et land som gleder ham, sier Bruno Ganz, en kultur som han elsker. Senest tilbrakte han fire uker på øya Shikoku for "Ode to Joy", en film om tyske krigsfanger under første verdenskrig. Dessverre var det en dårlig film, sier Bruno Ganz, når vi går videre. Og forklarer, som om han, bæreren av Iffland-ringen, en av de høyeste utmerkelser en tysktalende skuespiller kan motta, må rettferdiggjøre en fiasko:
Bruno Ganz: Film - det er et helt annet medium. Det måtte jeg lære først. I teatret trenger meklingen andre måter. Større ressurser er nødvendig. Spillet foran og for kameraet er veldig intimt. Kameraet ser alt ...
Leonie Benesch (til venstre) spiller barnebarnet til Bruno Ganz i "Full Colours before Black".
ChroniquesDuVasteMonde DAMER: ... sannsynligvis de minste svakhetene. Måtte du først lære deg å stå på skjermen selv?
Bruno Ganz: Det er forfengelige grunner til ikke å like hverandre. Når du blir eldre, liker du noen ganger ikke å se på deg selv. Og jeg ser ting jeg ikke liker som skuespiller. Dette er annerledes med "Fullfarger foran svart". Jeg liker historien, og jeg liker meg selv og Senta Berger.
ChroniquesDuVasteMonde DAMER: Selv om du leker et eldre par og nesten er naken? Kameraet er veldig nært, viser hver bretting. Andreas Dresen, direktøren for "Wolke 9", sa en gang: "Samfunnet blir eldre, men det mangler de tilsvarende bildene."
Bruno Ganz: Jeg har ikke sett "Cloud 9" ennå. Men han har rett. Sophie (Sophie Heldman, regissøren) fortalte meg at disse scenene burde være, akkurat sånn. Hun ønsket å se kroppen i dets sårbarhet. Vi gikk ikke til det ytterste. Ingen er utsatt.
ChroniquesDuVasteMonde KVINNE: Du spiller Fred, som har kreft, men ikke vil bli behandlet, og så blir hans kone og barn fornærmet. Han sier: "Jeg vil ikke bruke de siste årene av livet mitt som pasient." Er det egoistisk?
Bruno Ganz: I vårt samfunn blir det stadig snakket om alt, alt er offentlig. Jeg tror at du har rett til å bestemme over deg selv. Egoismen hans er forståelig og har også å gjøre med sykdommen hans. Prostatakreft vokser sakte. En operasjon forlenger ikke nødvendigvis levetiden, men medfører store risikoer.
ChroniquesDuVasteMonde KVINNEN: Paret velger et felles selvmord. Dette er blant annet urovekkende fordi begge deler ikke akkurat er lei av livet. Spesielt Fred. På barnebarnets konfirmasjonsseremoni danser han som en ung gud.
Bruno Ganz: Ja, dansescenen (ler han). Jeg var skeptisk. Jeg danser sjelden, det kan egentlig ikke. Jeg ante ikke hvilken type musikk som spilles på en slik konfirmantfest, og tenkte at jeg måtte ta dansetimer for det. Så kom jeg til skuddet og sa: Slå på musikken. For en overraskelse: Jeg fant henne så kåt (Bruno Ganz sier faktisk "kjempebra") at jeg umiddelbart følte meg som å bevege meg. Sentaen har nettopp krøllet nesen og virket litt nølende. Jeg sa til henne: Ja, vi er to eldre mennesker, uansett, vi kaster oss inn der nå. Og så fikk hun glede også.
ChroniquesDuVasteMonde KVinne: Hvordan følte du deg for parets beslutning om å selv bestemme tidspunktet for hans død og drepe seg selv?
Bruno Ganz: Det er fremdeles mye kristen utdanning i meg som avviser det. Og en annen sjenanse, hvis opprinnelse er skjult for meg, forsvarer seg mot den. Men jeg er splittet og ambivalent.
Jeg kan fortsatt spille død så mange ganger, og likevel er jeg med tap som alltid.
ChroniquesDuVasteMonde DAMER: Hva er den andre siden av mynten?
Bruno Ganz: Vi bor i store byer, vi beveger oss bort fra naturen, vi blir virtuelle, vi avskaffer Gud. Som vi tror er det veldig autokratisk at vi kunne kontrollere, styre og kontrollere alt. I Zürich er det Dignitas, et slags dødshjelpselskap. Folk reiser til Sveits for å dø - det er ganske turistisk for meg. På den annen side kan jeg ikke si noe mot det hvis noen ikke tåler det lenger hvis han vil dø. Jeg tror det må være mulig og tillate at slike mennesker får hjelp.
ChroniquesDuVasteMonde WOMAN: Du har spilt mennesker med uhelbredelige sykdommer oftere i det siste - i "A Strong Departure" på siden av Monica Bleibtreu, for eksempel, eller som Tiziano Terzani i "The End is My Beginning." Så du har jobbet mye med temaet død ...
Bruno Ganz: Ja, men jeg kan ikke komme til en konklusjon. Jeg kan fortsatt spille død så mange ganger, og likevel er jeg med tap som alltid. Flere og oftere er imidlertid ideen om at han kan være ekstremt forferdelige angrep på meg. Hvis jeg ser for meg at det ville skje midt i en fullsatt Zürich-trikk eller Berlin-t-banen, forferdelig. Ja, dette blir nærmere og nærmere. Døden plager meg. Men det knuser meg ikke.
ChroniquesDuVasteMonde DAMER: Og forhåpentligvis vil du ikke dø i din neste film heller.
Bruno Ganz: Nei (ler han). Tvert imot. Der spiller jeg en rideinstruktør som blåser til Ungarn med en yngre kvinne.
ChroniquesDuVasteMonde DAMER: Det høres ut som det var gøy.Bruno Ganz: Og hvordan! Bruno Ganz ser på klokka. Gårdshagen tømmes. Det som er igjen er noen boule-spillere og en tynn sigdmåne. I løpet kjører vi tilbake til hotellet. Til neste intervju. På veien, i veikanten, sitter en trekkspillspiller og spiller med triste øyne en munter melodi. Bruno Ganz stopper og strekker seg inn i lommen på frakken.
Til personen: Bruno Ganz
Bruno Ganz regnes som en av de viktigste tysktalende skuespillerne. Allerede i en alder av 23 år jobbet han på Bremen-teatret med regissører som Peter Stein og Peter Zadek. Den innfødte sveitseren skrev teaterhistorie på 70-tallet på Berlin Schaubühne. Senere også med sin rolle som Faust i Steins 21-timers iscenesettelse på Expo 2000. I mellomtiden har Bruno Ganz trukket seg ut av teatret og fullstendig forpliktet seg til filmen. Med "The Sky over Berlin", "Bread & Tulips" eller "The Downfall" ble skuespilleren kjent for allmennheten.
