Mat kombinere: Hva er bra for dietten?


Hvilket prinsipp er bak mat kombinere?

Bak maten kombinerer teorien antagelsen om at overforsuring (forårsaket av kombinasjonen av karbohydrater og proteiner) i kroppen kan føre til fedme, hypertensjon og diabetes.

For å få syrebasebalansen tilbake på sporet og bli mager, har oppfinner William Howard Hay lagt ned to grunnleggende regler:

  1. Matvarer av karbohydratgruppen og eggvitene må spises separat. Matvarer som inneholder begge ingrediensene i store mengder, bør elimineres helt. Betydningen handler om belgfrukter eller pølse. I tillegg til karbohydrat- og proteinrike matvarer er det fortsatt såkalte nøytrale matvarer, som kan telles til begge matgrupper.
  2. Sjelden nevnt, men fortsatt en del av maten som kombinerer: Måltiderne skal bestå av tre fjerdedeler av baseformende matvarer, som salat og grønnsaker. Syregeneratorer, som melk, kjøtt, fisk eller ost, kan bare utgjøre en fjerdedel av det daglige kravet. Mellom måltidene bør det være en pause på tre til fire timer hver. En matbit er ikke tillatt i denne pause.

Maten er derfor delt inn i tre grupper:



  • karbohydrat gruppe: Kornprodukter som brød, svart brød, pasta, kaker, hvetemelprodukter, rug, poteter, ris, sukker, bananer etc.
  • proteingruppe: Kjøtt, fisk, sjømat, meieriprodukter med et fettinnhold på mindre enn 50 prosent, melk, yoghurt, kvark, ost, soya, egg, nøtter, frukt etc.
  • Neutrale gruppe: Grønnsaker, salat, avokado, blåbær, meloner, fett, meieriprodukter med minst 60 prosent fett, peanøtter, sopp etc.

Hvor bra kombinerer maten i praksis?

Maten som kombinerer behandling krever en sterk forandring i tradisjonelle matvaner. Så ingen spaghetti bolognese, ingen Schnitzel med poteter og ingen brød med ost. I stedet kan du kombinere måltidene annerledes, så lenge du ikke blander proteiner med karbohydrater.



Samlet sett er oppskrifter som kommer i separasjonsplanen, veldig sunne, ettersom grønnsaker og salat alltid kan velges som siderett. Kalorienumre (kcal) spiller ingen rolle i det uka og den tilhørende tabellen. De som strenge følger retningslinjene, bør se noen få kilo tumbling gjennom matfrysediet. Tross alt er maten sunn og fettete kjøtt er i stor grad dispensert med.

En typisk matkombinerende dag kan se slik ut:

i morgen: Karbohydrater i form av gulrøtter og kanel mysli eller ruller med honning.

middags: Isberg og mais salat med kalkun bryst strips

i kveld Karbohydrater i form av risotto.

snacks: Du får lov til å spise rikelig med frukt og grønnsaker, og "Basenbildner" tross alt tre fjerdedeler av det daglige inntaket av mat. viktig: Drikk mye! For eksempel vann eller usøtet te.



Hvilken kritikk er det på matkombinerende konsept?

Teorien om at proteiner og karbohydrater fordøyes separat er ikke vitenskapelig bevist, Flere matvarer inneholder både protein og karbohydrater og fett som fordøyes samtidig, klager det tyske samfunnet for næring (DGE).

Ifølge DGE er derfor hyperaciditet i konvensjonelle blandete dieter ikke fryktet siden De humane buffersystemene holder syrebasenivået i kroppen konstant.

Ernæringseksperter kritiserer også diettkonseptet at maten ikke er egnet for tap av vekt, da det også er mengden kalorier (kcal) når du mister vekt. Og ikke bare kombinasjonen av de respektive matvarene. Visse matvarer vil også bli tildelt bestemte grupper etter behov. Så poteter eller ost inneholder ikke bare karbohydrater, men også mye protein (og kalorier).

Konklusjon

Til tross for all kritikk må man ta hensyn til kjekskonseptet: grønnsaker, frukt, salat og lite kjøtt resulterer i et sunt, lavt kaloriinnhold og lavt fettinnhold. Som et resultat, selvfølgelig, nivåene av fett i blodfallet, som igjen har en positiv effekt på risikoen for kardiovaskulær sykdom og diabetes.

Ikke desto mindre er formen for ernæring ikke egnet spesielt for gravide eller barn, da det kan føre til mangel på jern, kalsium og jod.

Du leter etter enda flere dietter uten å telle kalorier? Oppdag Atkins diett og den nyeste trenden: Slank søvn!

Tour de France diet makes reporter puke (Kan 2024).



Karbohydrat, protein, diett, næringsbegrep, diett, diettforandring