Senere ønsket et barn: "Det ville være så fint hvis noen, mamma, ville sagt til meg"
"I går skulle jeg ta testen, som jeg avlyste. I går før fikk jeg mye blødning, det var klart, ikke gravid, jeg kunne spare nesten 70 euro til blodprøvene," sier Dagmar J. (44), så snart vi kommer sammen sitter overfor hverandre ved spisebordet.
Hun bakte ferskt brød, tilberedte salat. Hun dominerer, selv om tårene glinser i øynene. Hun har en øvelse i å skjule følelsene sine, opprettholde en hel-verden fasade utad, selv om hun følelsesmessig rir på en berg-og-dalbane. Det var hennes tredje forsøk. For tredje gang fikk hun en ICSI gjort i et fruktbarhetssenter. Forgjeves, nok en gang.
"ICSI" - som høres så ufarlig ut, er en forseggjort metode for kunstig befruktning
"ICSI" er forkortelsen for Intracytoplasmic Sperm Injection, prosedyren som brukes i nesten 75 prosent av alle tilfeller av in vitro-befruktning (IVF). For å gjøre dette blir eggstokkene stimulert ved hjelp av hormoner slik at flere oocytter modnes samtidig, deretter utløser en hormoninjeksjon eggløsning. Lege eller lege fjerner oocyttene ved punktering, vanligvis under anestesi.
Nå er mannen sin tur: han må levere sædceller. I hvert tilfelle blir en enkelt sædcelle jizzet inn i en eggcelle. To til fem dager senere overføres maksimalt tre embryoer gjennom skjeden til livmoren. Nå begynner ventetiden. Etter to uker vil en blodprøve vise om prosedyren var vellykket. Hvis ingen graviditet har skjedd, starter alt på nytt etter en pause - med mindre så mange egg er blitt modnet og fjernet av stimuleringen at noen av dem kunne fryses til et senere befruktningsforsøk (kryokonservering).
Resultatet: negativt
"Ved det første forsøket ble det tatt 17 oocytter fra meg, elleve ble befruktet, to ble brukt, fem ble frosset," sier Dagmar saklig.
Ordforrådet for reproduksjonsmedisin har lenge vært kjent for henne. Etter to uker kom resultatet: negativt. "Jeg trodde det ville være anstrengende å tro at jeg kom til å bli gravid første gang - men jeg hadde fremdeles kryosomegg, men når det ikke gikk, var jeg allerede veldig skuffet, jeg bare gikk tom for tiden. " 43 Dagmar er her, ikke en alder hvor kvinner kan ta det med ro når de vil få et barn.
Det var tider da barn ikke var et alternativ for dem
Hun vil bare ikke ha noe. Arbeidet hennes er morsomt, livet hennes er fylt, hun ser ikke rom for barn, de er ikke bare et problem. Dagmar er lykkelig uten sin egen familie. Et første lengre partnerskap mislykkes - også på grunn av det. I 2006 møter hun mannen sin i dag; han har allerede to barn fra sitt første ekteskap som bor sammen med ham, han vil ikke ha mer. Den ideelle mannen, synes hun.
Da blir hennes yngre bror far. I 2008 blir datteren hans født, og Dagmar er veldig glad i babyen, besøker den nesten daglig, tar over sponsingen. På et tidspunkt innrømmer mannen hennes: Han kunne tenke seg å få et annet avkom med henne. For første gang tenker hun gjennom hodet: Kanskje et barn ville være veldig hyggelig - der er Dagmar 36.
Pillen har ikke tatt Dagmar på noen tid
Nå prøver de lykken med barn målrettet. "Kalender sex," sier Dagmar. Forgjeves. Så finner hun en svulst på livmorhalsen. Før operasjonen insisterer overlegen på graviditetstest. Negative. Fremgangsmåten går bra. Men fem dager senere blir hun verre og verre.
Kan hun være gravid? Testen er positiv. Ironisk nok nå! "Jeg kunne ikke være fornøyd," sier Dagmar. "Jeg var alltid bekymret for at undersøkelsene som kunne ha skadet barnets medisiner."
Hun snakker med gynekologen sin. Han beroliger henne, men råder henne som en sen bærer til en fostervannsundersøkelse. Dagmar er redd og velger en ny, kostbar blodprøve. Resultatet er uklart - mistenkt trisomi 13, "Pätau-syndromet", en endring i genomet, berørte barn dør tidlig eller er allerede født døde. Nå gjøres en fostervannsundersøkelse. Den hurtige testen gir alt klart. Glede med de vordende foreldrene. Så, to uker senere, det endelige resultatet: Trisomi 13.
Et barn med trisomi 13?
Dagmars verden kollapser: "Et barn med trisomi 21, Downs syndrom, jeg kjente fra en venn, men 13 ville ikke at ungen min skulle henge på utstyr hvis den faktisk ble født." Hun bestemmer seg for å gå av.
I 21. uke igangsettes sammentrekningene. Dagmar føder en bitte liten jente, 23 centimeter, 315 gram. Mannen hennes og hennes begraver den i nærliggende Friedwald. Bare veldig nære venner vet sannheten.De forteller familien og alle andre at barnet døde i livmoren. Det er det de sier senere i fruktbarhetssenteret.
"Det er kroppen din, du må tåle det og bestemme at jeg skal gå noen vei med deg," sa mannen hennes.
Ønsket om å endelig holde et eget barn blir større. Mannen hennes er avslappet, han tror det ordner seg. Men Dagmar har ikke tid - hun er nå 41. "Inntil da ønsket jeg ikke å ta kunstig befruktning," sier Dagmar. "Etter denne opplevelsen, kunne jeg tenke meg å få hjelp, sa mannen min." Det er kroppen din, du må tåle det, du må bestemme det også, men jeg vil gå noen vei med deg, ”sa han.
Ved sædbanken kan hår, øyenfarge og IQ til giveren velges
På slutten av 2014 har begge sin første avtale på et reproduksjonsmedisinsk senter. Der finner man at sædkvaliteten til mannen hennes ikke er så god. Likevel velger de en befruktning, der en lege bringer sæd ved kateter direkte inn i livmoren. Modningen av oocytter stimuleres av hormontabletter.
Dagmar er veldig redd for injeksjoner. Når hun skal sette en selv for å indusere eggløsning, slutter hun. Hun er desperat, skuffet, føler seg misforstått av praksisen, leter etter en annen. Der kreves alle undersøkelser som de allerede har foretatt igjen. "Vi hadde en følelse av at dette handler om penger," sier Dagmar.
Så sitter de overfor en lege som tilbyr sæd fra Skandinavia for en befruktning. På hjemmesiden til sædbankens hår, kan øyenfarge og IQ til giveren velges, pris: 2000 til 3000 euro. Også en god del. Men ingen som du vil være med på.
Den biologiske klokken tikker
Nok en gang går tiden inn i landet, og den biologiske klokken tikker nådeløst: Ved 40 er kroppen bare halvparten så fruktbar som ved 35. Sjansen for å bli gravid faller med hver måned: kvinner under 35 år blir 35,6 prosent en punktering gravid, hos 40-åringene, er det bare 21,6 prosent. Så statistikken. Antall som lider får ringt inn på konsultasjonen. Og gjemmer seg ofte. Da vinner håpet, og de prøver fremdeles lykken.
Endelig drar Dagmar tilbake med mannen sin til det første fruktbarhetssenteret
Men de to velger en ICSI. Etter at det første forsøket mislyktes og de frosne eggene ikke får forventet graviditet, begynner Dagmar andre runde. Fem oocytter modnes - ikke nok for en senere ekstra kryo-prøve.
Da brukes to embryoer. To uker senere ringer praksisen: Blodprøven er positiv. Det fungerte! Men igjen og igjen er det svak blødning. Dagmar er sykemeldt, må legge seg. Igjen frykt, igjen håp og frykt.
Den sjette uken viser ultralyden et hjerterytme, i den åttende uken er han borte. Dagmar benytter progesteronet, som antas å støtte implantasjon. Når hun ikke har en periode etter to uker, må hun ta piller. To timer senere får hun sterke smerter, som sammentrekninger. Blødningen varer ikke lenge. - Etter det var jeg ganske mye ferdig, hadde dager med overstadig, for det var slik det tok meg ned, sier Dagmar. Det er vanskelig for henne å fortsette. "Jeg var overbevist om at dette skjedde fordi jeg lot krasjet skje."
Selv det tredje ICSI-forsøket går galt
Det tredje ICSI-forsøket er igjen forgjeves. Det er tøft. Er det slutt nå? "Til å begynne med sa jeg: Jeg gjør ikke mer enn tre, nå er jeg usikker," sier Dagmar.
Selv om hun virker mesterlig, kjennes uroen hennes, de motstridende følelsene, tristheten hennes. Noen ganger krangler hun, og lurer på hvorfor hun ikke søkte medisinsk hjelp tidligere. Hun vet hvor mye situasjonen trekker nervene hennes, at hun fører til friksjoner selv med sin forståelsesfulle ektemann, at hennes forhold og kjærlighetsliv er anstrengt av behandlingen, at samværet har falt ved veikanten den siste tiden.
"Ingen vil noen gang si til meg mamma, det gjør vondt."
Hun opplever at hun ikke er så sterk som hun pleide, og innser at det å være gravid på hennes alder kan være risikabelt - for henne og babyen. Og pengene? Terapien har i mellomtiden kostet mer enn 18.000 euro. "Det var alltid tilfeldig for oss," sier hun. "Men jeg vet ikke hvordan jeg kan takle det hvis jeg ikke går videre nå." "Etter noe negativt resultat, vil jeg ikke ha noe med barn å gjøre lenger. Jeg er sjalu på mødre og sjalu på mannen min fordi noen, pappa," til ham sier.
"Jeg kan ikke holde denne sykkelen i evighet", sier Dagmar. "På et tidspunkt må jeg ta opp det faktum at jeg ikke vil få mine egne barn - bortsett fra den som ikke lenger er i live og jeg ikke ville risikere forholdet mitt for det." Barn blir til slutt voksne, så må du gå tilbake til andre. "
Dagmar ser ut av vinduet, Friedwald kan sees på litt avstand, kaffen i koppen hennes er blitt kald."Kanskje jeg skal prøve igjen før jeg er 45 år," sier hun. "En gang til skulle gå."
