Første gang New York
Ensom cowboy på Times Square
Når du er i New York Hvis du vil ha en veldig, veldig stor kaffe, må du bestille en middels størrelse. Hvis du bestiller en stor kaffe, får du en tønne. Er det et sted "lite" på det, er det en løgn. Det er ikke noe lite i New York. De første to dagene går jeg gjennom byen med armene i kors, irritert over amerikanerne, de amerikanerne som alltid roter bort alt. Jeg løper rundt og er lunefull. Det er yoga for hunder på Park Avenue. Times Square har toalettpapir trykket på ansiktet til Saddam Hussein. Det sier alt, tror jeg. Vær så snill og ikke klapp, tror jeg, litt søl her vil være mer enn nok, og fortsett, bare avlast armene mine for å vise smakløshet, og det vil ta litt tid før jeg innser at jeg gjør noe galt. Løpet er feil og armene krysset. Du kan ikke komme videre med racing og absolutt ikke med den oppfatning at noe sier alt. "Du må dra til Greenwich Village," sier Tim, som har bodd her i noen tid og har løpt ved siden av meg de to siste dagene. I Greenwich Village blir du alltid intervjuet. Du går i gatene eller sitter i t-banen og plutselig blir du bedt om å kommentere viktige og mindre viktige spørsmål om livet. I toget sitter en kvinne ved siden av oss, som nettopp er malt, og ser på portrettet sitt. "Beklager," sier hun, "tror du at jeg liker bildet?" Tim tenker. "Ærlig talt, nei," sier han. "Sant," sier kvinnen og kommer seg ut, "ha en fin dag," roper hun.
Mariana Leky på sin favorittkaffe i Greenwich Village
I "esperanto-kafeen" På verdens vakreste kafé, som alltid er åpen, spør noen meg hvordan jeg har det med den siste utviklingen innen genetisk forskning. Han har bare tenkt på dette emnet. Og noen andre forteller Tim hvordan det er med livet. Med andre ord: Enten spiller du hovedrollen i din egen film, eller så spiller du en birolle i en film for andre. Vi ville bare gå på "esperanto-kafeen", nå blir vi til det blir lett. Innimellom ringer mannen til mannen, som vi diskuterer hvordan det er med livet. Kjæresten hans er på telefonen. "Vil du møte kjæresten min?", Spør han og holder frem mobiltelefonen sin. Jeg bruker femten minutter på å snakke om hovedroller og biroller med en kvinne jeg ikke en gang vet hvordan hun ser ut. Og det gjenstår, hvis du vil: Du snakker med noen, sier det du bare ville si, spør hva du bare ville spørre, og fortsett deretter. Alt dette er også tilgjengelig i München, Hamburg og Berlin, men ikke så ofte og ikke så selvinnlysende som her. Selvfølgelig er det også en ro som ingen hadde fortalt, bare et utrolig rush ble nevnt. Alle skynder seg inn i T-banen, men hvis de ti minuttene stopper på holdeplassen, er det ingen irriterende. T-banen stopper fordi en mann har armen fanget inn døra. Armen er halvveis ute av veien, ti minutter, og mannen sier bare ikke noe på lenge. Alle andre sier ikke noe, bare Tim og jeg blir hektiske, "Ikke bekymre deg", vi sier, "døren vil åpne øyeblikkelig" og "ikke bekymre deg". Mannen nikker oss bort som en spretter, sukker og sier etter de ti minuttene som er slått: "Hvis han går uten armen min her, vil jeg saksøke ham." Alle smiler til ham. Så åpnes døren.
New York til fots: rusle langs Park Avenue, forbi massive boligstårn
Vi trodde det ville være enkelt For å finne Ground Zero, men vi leter etter lenge, er det ikke lett å finne et inngjerdet ingenting omgitt av enorme bygninger. Vi ser gjennom gjerdet på ingenting som gravemaskiner hviler på. Jeg tenker på lydene som fulgte med bildene 11. september, en brannvesen kjører forbi med denne sirenen, jeg prøver å tenke på noe som ikke har noe med en katastrofe å gjøre. “Har vi fortsatt brød?” Spør jeg. Tim ser gjennom gjerdet. "Godt spørsmål," sier han, "jeg tror vi ikke har en lenger." Bort fra gjerdet, utenfor den viltvoksende milen, er en kjøpmann som selger baseballkapper med "Ground Zero" og små, glassaktige verdenshandelssentre som ser ut som julepynt. "Da må vi ikke glemme hva vi skal kjøpe," sier jeg. Jeg trodde det var mange flere mennesker her. “Hva?” Spør Tim. "Brød," sier jeg. En kvinne kommer med en pjokk i hånden, smårollingene gråter og er grønne i ansiktet."Heldig at du tenkte på det," sier Tim. Vi holder fingrene fast i gjerdet. “Til hva?” Spør jeg. "Til brødet," sier Tim. Jeg vil gå tilbake til forhandleren og spørre hvem som faktisk kjøper baseball caps med Ground Zero på dem, men når jeg vender meg bort fra gjerdet, krysser den grønlige smårolling fortauet. "Hva er saken?", Spør Tim moren. "Jeg har spist noe galt," sier hun og tørker barnets munn, "jeg antar at han blir bedre nå." - "Jeg også," sier jeg. "Kom igjen," sier Tim, vi drar til et supermarked, vi går ned i hyllene og husker da ikke hva vi trenger raskt.
Fra smilet Jeg hadde hørt om amerikanske supermarkedskasser. Mot smilet fra kassererne er stewardessen til Singapore Airlines nesten spontan. Hos McDonald's er det "Smile Garanti": Hvis du ikke blir smilte til, får du noe gratis. Etter to McDonald's-besøk, ville jeg gi kassererne noe hvis de ikke smilte, fordi du føler deg usynlig når du savner et slikt smil. Etter fem supermarkedganger vil jeg ikke bli smilte til mer, jeg vil ikke bli spurt om hvordan jeg har det i dag, og fremfor alt vil jeg ikke ha en ekstra plastpose til en yoghurt. "Jeg trenger ikke en pose til det, takk," sier jeg. "Hvordan har du det i dag," sier kassereren, smiler og pakker yoghurten min i en plastpose. "Det dumme rotet," sier jeg. "Sett deg ned," sier Tim.
Om Brooklyn Bridge, en 2,2 kilometer stor promenade med spektakulær utsikt over Manhattan
Vi setter oss ned i Washington Square Park og drikker enorme, visstnok mellomstore brus, og Tim sier at det ikke er noe halvt sperret i New York; at polstring i stedet for flekker er for alt her, for de tingene som skal løpe vekk, og for de som ikke nok kan bli polstret med. "Med noen ting kan ikke nok polstres," sier Tim og rister med drinken sin, som har en selvsikker farge på en fargestift. "Med vennligheten i t-banen, for eksempel, eller med applaus for gateutøvere eller avslapning i supermarkedskøen," sier Tim og reiser seg, "med oppriktigheten av tilfeldige samtaler på McDougal Street, med engasjementet, ja, Dedikasjon, "Tim er full av spenning med drinken," med dedikasjonen til hva du gjør eller vil gjøre, kan ikke bli polstret nok, ikke engang med entusiasmen, eller med spenningen i jeanshoppen på Christopher Street Med høflighet av folk som ber om penger, så vel som glede, kan ikke nok bli polstret med spenningen ved å kjøre en kyssescene med Jeff Goldblum på Union Square, med kausjonene i overbefolkningen. Restauranter på Bleecker Street kan ikke drikkes nok, med omsorgsfullhet, med selvtillit, med denne informasjonskapselen her, "sier Tim og biter i en mellomstor kjeks, d han har ikke størrelsen på en cupcake, "med ros for en forbipasserende t-skjorte, og heller ikke med entusiasme," sier han. "Du har allerede nevnt entusiasme," sier jeg. "Ja," sier Tim, "det kan ikke drikkes nok med det, heller ikke med sprudling eller engang med feiende bevegelser," og drikken smeller igjen, og Tim har helt rett.
Gjennom Greenwich Village til Washington Square
I Washington Square Park alt er blandet sammen. Dowsers, rusavhengige, små familier, predikanter, folk hvisker for seg selv, folk skriking, moteskudd, gigantiske ekorn, en mann som tilbyr høye klemmer, folk på bærbare datamaskiner og en mann i bånd, trollmann , Latter, poeter, kroppsbyggere, potensielle svigersønner på den første turen med potensielle svigerforeldre, sjakkspillere, hunder med malte klør som kanskje nettopp har holdt på med yoga. Og hvis den ene eller den andre pingvinen kom forbi, ville jeg ikke bli overrasket. "Du har rett," sier jeg. "Kom igjen," sier Tim.
Vi kjører av går, vi kjører langt, så kommer Coney Island. Coney Island har gjort store opptredener og ser ut som om de nettopp har hatt fest her, som om de som trenger å være i form i morgen tidlig har gått, som om du må rydde opp i morgen hvis du har hodepinen du har føles allerede. Det er en litt rusten fornøyelsespark. Og det er "Ruby's Bar" på Coney Island, som ser ut som den opprinnelige baren på hver eneste av de beleirede og dekket barene, hvor du kan se over den viktigste boulevarden rett mot sjøen. I tillegg til "Ruby's Bar", er det en attraksjon utenfor fornøyelsesparken i en bakgård: "Shoot The Freak". En mann med mikrofon sier til et ikke-eksisterende publikum at du kan skyte et "menneskelig mål" her, nemlig freak, "og det flotte er: han skyter ikke tilbake!" Jeg lurer på hvorfor mannen og freak ikke er forbudt.Det er ingen der som skyter freak, så han tar en kaffepause. Vi går langs boulevarden. Mens vi står foran suvenirbutikken, der det er oppblåsbare instrumenter og fargestifterfargede T-skjorter i markeringsstørrelse, kommer et brudepar løpende mot oss. De få menneskene i "Ruby's Bar" roper: "Gratulerer!", Brudeparet fortsetter, så forsvinner bruden på det offentlige damenes rom og brudgommen på herrerommet. Jeg går også til damerommet, bruden kommer ut av hytta og ser veldig lettet ut. "Dette er en vakker kjole," sier jeg. "Takk," sier bruden, "jeg håper det er den rette tingen." - “Kjolen?” Spør jeg. "Nei, å gifte seg," sier hun. "Han ser helt riktig ut," sier jeg. Bruden ler, stryker kjolen og armen min. "Lykke til," sier jeg. "Du også," sier hun og løper ut igjen.
, 33, bor i Berlin og skriver for tiden manuset til sin siste roman "First Aid"
Reiseinfo: New York for kjennere
telefon: Retningsnummer for USA er 001. ankomst: Rask oversikt over billige flyreiser her Veldig oppdatert: Michelin-guiden "New York City" med 39-stjerners restauranter og 58 restauranter, som serverer en meny for under 21 euro (14,95 euro). - "New York" av National Geografic Explorer med hengslede, praktiske kart (fra 7,95 Euro).
finne overnatting
"Maritime Hotel": Utsikt fra sengen til Hudson River
Maritime Hotel: Det nye og dessverre ganske dyre hotellet ser ut som et cruiseskip, som har opprettet på niende Avenue. Fra noen porthole-vinduer ser du på Hudson River. DZ ca 315 euro (363 West 16th Street, tlf. 212/242 43 00, faks 242 11 88). www.themaritimehotel.com Larchmont Hotel: nær Fifth Avenue. Ingen dikkedarer, men midt i Greenwich Village. Dobbeltrom fra cirka 86 Euro (27 West 11th Street, tlf. 212/989 93 33, faks 989 94 96). www.larchmonthotel.com
gå ut
"Spice Market": India i New York
Kryddermarked: Gourmetrestaurant med dekor fra Bombay. Den berømte New York-kokken Jean-Georges Vongerichten lager kokosmelk og sitrongress-godbiter og regnes som en rockestjerne blant byens kokker. Curry Duck rundt 15 euro (403 West 13th Street, tlf. 212/675 23 22). www.jean-georges.com Le Souk: Hvis Vesten er for elegant, kan du utforske øst for Manhattan: mye er litt slitt, mindre polert, og når du er i tvil, er folk yngre, men minst like kule. Lower East Side og East Village er foret med barer, kafeer og restauranter. I "Le Souk" spiser du z. B. Marokkansk kyllingtagine for omtrent 14 € og ser på magedansere på hoften swing. Rundt klokken 22.00 ryddes bordene og restauranten blir til en danseklubb (47 Avenue B, tlf. 212/777 54 54). Bak en rød gardin skjuler den japanske restauranten Morimoto, Den tidligere rocke-promotøren Danny Meyer demper 160 gjester i hippe, elegante asiater. Alle er enige: Her må du dra (88, 10th Ave, Tlf. 212/989 88 83). www.morimotonyc.com Oriental Grill: Restauranten på 6th Street er et fristed for fred i den livlige East Village. Myk belysning og velduftende amerikansk-asiatisk mat til fornuftige priser, f.eks. For eksempel den himmelske "Crackling Calamari Salad" for omtrent 5 euro (507 East 6th Street, Tlf 212/477 46 49).
Loreley: Hvis du får hjemlengsel, kan du trykke på en jever her noen kvartaler sør på Lower East Side. Oppvokst i Köln serverer Michael Momm øl med agurksalat og liverwurst brød, og butikken surrer (7 Rivington, tlf. 212/253 70 77). www.loreleynyc.com Crobar: Sannsynligvis den største dansesalen i New York. Musikk til (nesten) enhver smak. Selv den ubehagelige lange tålmodigheten med røde fløyelsnorer til spretten slipper deg inn er sjelden her. Opptak rundt 25 Euro (530 West 28th Street, tlf. 212/629 90 00). www.crobar.com
utsikt
Louis Armstrong House: Her bodde musikeren til
James Cohan Gallery, Lehmann Maupin Gallery, Robert Miller Gallery: På vei nordover fra Meatpacking-distriktet til Chelseas galleridistrikt. I 26th Street er tre av de hippeste kunsttemplene: James Cohan (533 West 26th Street), Lehmann Maupin (540 West 26th Street) og Robert Miller (524 West 26th Street). www.jamescohan.com www.lehmannmaupin.com www.robertmillergallery.com Skyskrapermuseum: et blikk på arkitekturen, historien og fremtiden til gigantiske bygninger i den vertikale byen New York. Ons-søn 12-18, cirka 3 Euro (39 Battery Place, Tlf. 212/968 19 61). www.skyscraper.org Louis Armstrong House: En grunn til å dra til Queens er huset til Louis Armstrong. Hjemme på "Satchmos" blir fulgt av en japansk hage, som han hadde investert. Det røde teglhuset er ikke hundre år gammelt. Upretensiøs, men solid bodde jazzmusikeren her sammen med sin fjerde kone Lucille til sin død i 1971. Tirs til fre 10-17 klokke, lør. 12-17, cirka 6 Euro (34-56 107th Street, Queens, Tlf. 718/478 82 74). www.satchmo.net Fra 19. februar i MoMA: Edvard Munch-retrospektivet "The Modern Life of the Soul" presenterer verkene hans fra 1880 til 1944 (Museum of Modern Art, 11 West 53rd St., Tel. 212/708 9400, ca. 18 Euro, fre 16 til 20 Klokke, gratis). www.moma.org For omtrent åtte euro til Afrika: Det internasjonale fotograferingssenteret vil vise "Snap Judgments: New Positions in Contemporary African Photography" fra 10. mars til 28. mai. 200 bilder av 35 kunstnere (1133 Sixth Ave og 43rd St., telefon 212/857 00 01). www.icp.org Vampyrmusikalen "Lestat" av Elton John spiller med stor pomp Broadway, Billetter er tilgjengelige fra 50 euro (Broadways Palace Theatre, 1564 Broadway) www.lestat.com Billetter på 212/307 4100 www.ticketmaster.com
kjøpesenter
American Apparel: I løpet av dagen er shopping verdt på Lower East Side og i East Village. "Urban Hipsters" elsker denne butikken for de frekke T-skjortene, miniskjortene og undertøyene. Butikkene i denne kjeden fungerer også som gallerier, på veggen henger et "manifest", som sikrer: Ingen utnyttede billige arbeidere i Asia produserer disse plaggene! (183 East Houston Street). www.americanapparel.net Meetpacking District er populært blant kjendiser og modeller. Stella McCartney (429 West 14th Street) og Alexander McQueen (417 West 14th Street) har slått opp teltene sine i dette trendy lille hjørnet av New York.
www.stellamccartney.com
www.alexandermcqueen.com
