Dataspill - en fare?

De sitter i timevis i den mørklagte barnehagen, selv når solen skinner utenfor. Nå og da blander de seg inn på kjøkkenet for å få en cola og fortsetter så å padle på datamaskinen. Og før midnatt slukkes sjelden lyset. I økende grad går gutter mellom ti og atten år inn i en fase der de er helt fordypet i den virtuelle verdenen av moderne dataspill, og neglisjerer alt annet - selv TV er plutselig ikke lenger attraktivt. De fleste foreldre er forvirret og bekymret for fenomenet: "Du kan ikke forestille deg hva barna er så flotte med det," sier Hannover barnepsykoterapeut Wolfgang Bergmann, 58, som har vært involvert i dataspill i 15 år. Han mener at disse spillene "er en erstatning for opplevelser som barn en gang opplevde ute uten konstant foreldretilsyn". I tillegg kunne de "endelig føle seg som en strålende helt". Dette er spesielt for disse gutta et motiv, "som er deprimerte eller som har en overbeskyttende mor". Terapeuten, selv far til tre barn, har holdt hundrevis av foredrag for foreldre, lærere og leger. Han råder til å vente og se en stund: "Det tar omtrent ett år for de fleste tenåringer, og plutselig synes de spillene er kjedelige fra den ene dagen til den andre." De gode gamle dagene uten konflikter om PC, TV og mobiltelefon, som gjør Bergmann umiskjennelig klar for lytterne, vil hun aldri komme tilbake: "Så det eneste som gjenstår er å lære å takle det."

Rundt ti prosent av barna har problemer med å komme seg ut av den virtuelle fantasiverdenen igjen. Dette er estimert av Ralf Thalemann, 33, som forsker på det vanedannende potensialet i dataspill ved Berlin University Hospital Charité. Han satte også opp en telefonhotell, som hovedsakelig er adressert til mødre: "Noen er virkelig panikk, fordi sønnene deres spiller flere timer om dagen," sier barne- og ungdomspsykoterapeuten. Deretter prøver han å "forsiktig avklare om det virkelig er en avhengighet". Fordi vurderingene går "milevis fra hverandre" mellom foreldre og eksperter. Dette ble også vist ved en undersøkelse av Charité-ansatte i en spaklinikk. De intervjuet 50 tenåringer som gjorde en stasjonær dataspillterapi på forespørsel fra deres foresatte. Thalemann: "Mer enn 70 prosent var overhodet ikke avhengige, de hadde det gøy å spille."



Thalemann har satt sammen en katalog med avhengighetskriterierHan går med mødrene på telefonen. "Ikke tiden som brukes på datamaskinen er avgjørende," sier terapeuten. Det er grunn til bekymring, for eksempel når barn trekker seg fra venner. Eller hvis de må spille lenger og oftere enn i begynnelsen for å være fornøyd. Når de blir dårligere på skolen og reagerer aggressivt når du forbyr å spille.

Å bevise at dataspill ikke bare kan være en dårlig vane, men en ekte, fysiologisk målbar avhengighet, har Charité-ansatte nylig vært de første i verden som beviste at de var i stand til å vise bilder av en rekke motiver til 15 tilfeldige og 15 overdreven dataspillere med EEG. Det var liten forskjell mellom deltakerne - med ett unntak: i bilder fra populære dataspill reagerte bare de avhengige spillerne med en typisk spenning. Typen spill spiller også en rolle. Spesielt vanedannende for pubescent gutter er ikke ballspill som den beryktede "Counterstrike", men rollespill på nettet. For eksempel "World of Warcraft": I en fiktiv middelalderskrig kjemper feer, nisser og andre mytiske skapninger hverandre. Det er det mest suksessrike online spillet gjennom tidene med millioner av abonnenter over hele verden. Thalemann: "I World of Warcraft utvikler karakteren alltid nye magiske evner. Spillet er aldri over, og i tillegg til CD-en må du betale et månedlig abonnementsgebyr, som holder spillerne i baren." Thalemann synes denne strategien til spillindustrien er "smart". Både Thalemann og Bergmann har nettopp skrevet guider for foreldre om hvordan de kan hjelpe barna deres med å håndtere "narkotika-datamaskinen". Hvis alt annet mislykkes, men foreldre bør søke profesjonell hjelp, råder Bergmann: "Det er best å ha en mannlig psykolog som gutten synes er kul."

Beate Koma



Spørsmål og svar

TV, datamaskiner, mobiltelefoner bestemmer i økende grad hverdagen til barna våre. Hvordan best håndtere det. Min 14 år gamle sønn er en fan av brutale videoer og dataspill. Gjør det ham aggressiv? Selv om mer enn 5000 studier om effekten av medievold allerede eksisterer over hele verden, er det ingen klare svar på det.En ting er tydelig: Hvis du liker drapsspill som Counterstrike, vil du ikke automatisk bli en voldelig gjerningsmann - slik det ofte ble hevdet etter raseringen av Robert Steinhäuser i Erfurt. Det må være mange faktorer. I en ny studie "Media and Violence" fra University of Mainz er mange undersøkelser de siste årene blitt oppsummert. Den forsiktige konklusjonen: Medievold kan utløse voldelig atferd i en spesiell risikogruppe, "mest sannsynlig blant yngre mannlige rovdyr som vokser opp i familier med høye nivåer av tv (vold) og opplever mye vold i deres umiddelbare sosiale miljø." Under ugunstige forhold kan det tydeligvis oppstå et intensiverende samspill. En annen konsekvens er mer vanlig: Medievold kan føre til sløvhet og redusere evnen til å føle medfølelse. For eksempel sier Jürgen Fritz, professor i spillundervisning ved Köln universitet for anvendte vitenskaper: "Empati kan bare læres i den virkelige verdenen av menneskelig samhandling." Fravær av disse opplevelsene kunne ikke bare ha individuelle, men også sosiale effekter. Forskere mener at den økende medievolden kan være en grunn til at unge mennesker i dag oftere enn noensinne støtter dødsstraff som legitim.

Barnet mitt er en ensom. Hans eneste hobby: dataspill. Kan det bli avhengighet? Kanskje ja. Forskere har identifisert høyrisikogrupper: engstelige barn, som trekker seg tilbake i tilfelle problemer, i stedet for å snakke om det eller gå på sport med venner. Deprimerte barn, "som alle dårlige karakterer er en katastrofe for," sier Wolfgang Bergmann, barnepsykoterapeut, og til slutt hyperaktive, ubehagelige barn. Ved datamaskinen kan de plutselig konsentrere seg. Følelsen av prestasjon forfører å fortsette å spille. I tillegg til kultur og kultur: nesten utelukkende gutter er i faresonen. Hva foreldre kan gjøre: spør først, uten å fordømme spillene som djevel ting. Hva er så fascinerende med det? Er da helt klart enige om hvor mye som kan spilles per uke. Målet er ikke fullstendig avståelse, barna skal lære å leke på en kontrollert måte. For å konsekvent håndheve reglene - lås datamaskinen om nødvendig når ingen voksen er hjemme. Tilby alternativer, for eksempel en tur sammen. Eller tillat opplevelsesopplevelser, for eksempel Guttespeidere.

Er det noen positive effekter fra dataspill? Ja, det er mange spill som fremmer kreativitet og strategisk tenking. Og det er god pedagogisk programvare. For eksempel et program for språkopprykk, som testes ut i 1000 barnehager med til sammen 30 000 barn. Lærere rapporterer at spesielt barn fra migrantfamilier drar nytte av det. Anbefalte dataspill under "Bildungssoftware-Atlas" www.bs-atlas.de (TU Berlin) eller www.ifak-kindermedien.de (Hochschule der Medien Stuttgart).



Jeg har forbudt sønnen min voldelige spill, nå spiller han dem med vennen. Hva skal jeg gjøre? Videre forbyr om nødvendig forbud mot besøk til denne vennen, råder Wolfgang Bergmann. Spesielt vanskelige barn vil reagere mer på dette enn på "denne evige diskusjonen", som er vanlig i noen familier. Foreldre skal være strenge og gi barnet et sterkt, pålitelig bånd på samme tid. Noen ganger blir patetisk: "Du er vår sønn, og vi tåler ikke vold!"

I hvilken alder får et barn se på TV? "Jo senere desto bedre," sier München medieforsker Maya Götz. For så snart barnet finner glede i TV, må medieopplæringen begynne, og det er mye lettere med eldre barn. Ti til 15 minutter om dagen og ser på TV selv for under tre år Maya Götz fremdeles akseptabelt. Hjerneforskeren Manfred Spitzer, leder for det psykiatriske universitetssykehuset i Ulm, har en helt annen oppfatning.Han avviser TV-forbruk for mindre barn. Barnets hjerne, så Spitzer, utvikler seg gjennom samspillet mellom flere sanseopplevelser. Verden på skjermen er imidlertid "flat, lukter ikke, smaker ikke og kan ikke røres". Forskere er enige om ett poeng: Fram til fireårsalderen skal barn aldri sitte alene foran den flimrende boksen, med eldre barn, bør foreldrene i det minste holde samtale. Det er fornuftig å snakke med barnet om det han har sett og stille spørsmål.

Datteren min ser ofte på kveldene thrillere i sengen Hvorfor ikke, hvis hun fortsatt sover godt? Feil! Nevrobiologer antyder at skumle filmer hindrer kunnskap om skolegang på vei til langtidsminne. Alle som blir urolige om kvelden like før han legger seg, forstyrrer søvnarbeidet som er så viktig for minnet. "Vi lærer faktisk i søvne, men bare hvis vi unngår å forstyrre bilder før vi sovner," sier kriminolog Christian Pfeiffer.

Min fem år gamle datter ser en times tv hver dag. Er det for mye? Det er ikke slik det kan sies på en flat sats, for eksempel, det kommer an på om hun har nok trening. En tommelfingerregel: En halv til en time om dagen for fem til seks åringer er nok.Hvis det tidvis er helt TV-frie dager, kan det også sees på en regnfull helg eller i tilfelle sykdom. Og hvis du vil se en fotballkamp eller en eventyrfilm, trenger du ikke slå av midt i det hele. I gjennomsnitt henger tre til 13-åringer i Tyskland, i henhold til resultatene fra de fleste undersøkelser og studier om TV-forbruk, omtrent 90 minutter om dagen foran telefonen, litt mindre enn for noen år siden. En undersøkelse viste at barn som en favoritt tidsfordriv kaller "å leke med venner" eller "sykle" i utgangspunktet. TV og datamaskin lander langt bak. Deres formål er å "forvise kjedsomhet", sa intervjuobjektene.

Påvirker TV på skolens prestasjoner? Flere studier viser en sammenheng mellom høyt TV-forbruk og manglende skolesuksess. En langvarig studie med 1000 deltakere på New Zealand avslørte at de som hadde sett mye fjernsyn mellom fem og femten år senere forlot skolen uten å bli uteksaminert. Og motsatt: De "små" hadde 30 år senere oftest for å ha universitetsgrad. Forskere ved University of Würzburg undersøkte 332 barnehage- og barneskolebarn i fire år og fant at langvarig høyt TV-forbruk (mer enn to timer om dagen) betydelig hindrer språkutvikling og leseferdigheter. Gjennom årene henger barna alltid etter sine jevnaldrende. Interessant: Dette gjelder barn fra alle sosiale klasser, inkludert barn fra privilegerte familier. Effekten er spesielt sterk når det gjelder upretensiøse sendinger.

Datteren min prater i timevis. Jeg er redd for at hun kan bli utsatt for seksuelt. De sikreste er modererte samtaler der en voksen leser hvert innlegg og om nødvendig kaster ut. Under www.jugendschutz.net (et initiativ fra føderale stater) er en brosjyre for å bestille eller laste ned ("Chatte uten risiko?") Med praktiske tips.

Hvordan begrenser du medieforbruket? Sett best en maksimal tidskvote per uke for TV, dataspill og Gameboy. La større barn bestemme selv hvordan de skal dele tiden. Den viktigste anbefalingen: ingen TV, ingen videoenhet, ingen PC og ingen Playstation i barnehagen! En undersøkelse utført av Criminological Research Institute i Niedersachsen blant mer enn 5 500 studenter avslørte at barn som eier sine egne enheter bruker betydelig mer tid foran skjermen enn barn uten egne enheter. Og det er mye mer sannsynlig at de konsumerer spill eller filmer med voldsforherligende eller pornografisk innhold. Bekymring: 36 prosent av fjerdeklassingene i Vesten og mer enn 50 prosent i øst har sin egen TV.

Gjør det noen forskjell om barnet mitt ser voldsscener i nyhetene eller i en spillefilm? Ja. Internasjonale studier viser at barn reagerte på rapportene om Kosovo-krigen og Irak-krigen med stor angst og forferdelse. "Rundt barneskolealderen begynner å tydelig skille mellom virkelighet og skjønnlitteratur i film," sier medieutdannet Stefan Aufenanger. Resultatet: bilder av virkelig vold skremmer dem på lengre sikt, når de kobler dem til hverdagen deres. Den medisinske forskeren Thomas Feibel kritiserte at barn stadig blir konfrontert med ekte, sjokkerende bilder, for eksempel hvis "Hannelore Kohl-stiftelsen" - for å skaffe midler til hjerneskade - på reklametavler viser en skadet jente som ligger i en blodpøl. Her bør foreldre hjelpe til med å klassifisere de sett. Ungdomsbeskyttere synes det er svært problematisk at i følge nylige undersøkelser, 170000 barn per dag ser på domstoler og TV-show. Ofte vises luride - villedende ekte spillscener om mord, overgrep mot barn og voldtekt. En gru for barn!

Hvordan kan jeg beskytte barnet mitt mot voldelige og pornografiske nettsteder på Internett? Avhengig av alder. - Barn under seks år skal i utgangspunktet ikke la være alene på internett, sier medieutdannet Stefan Aufenanger. Når de er eldre, anbefales det å sette opp spesifikke portaler som du kan surfe på, for eksempel barnesøkemotoren "Blind Cow". På www.klicksafe.de og www.internet-abc.de vil foreldre, barn og lærere finne mange tips om internett- og dataspill. Teknisk ikke moden og derfor ikke anbefalt er filtersystemer, som automatisk skal sortere ut uønskede sider. Som til tross for alle forholdsregler har en sløv følelse: snakker ofte med barna om internetturene sine, nå og da ser og kontrollerer.

Sønnen min har videoklipp på mobilen der noen blir slått. Hvordan skal jeg reagere? Happy slapping dukket først opp i Storbritannia for fire år siden. Ungdom angrep forbipasserende, slo dem, andre filmet scenen med video-mobiltelefonene sine og la dem på Internett. I mellomtiden lastes også brutale filmutdrag (for eksempel fra den tsjetsjenske krigen) fra internett og sendes deretter fra mobil til mobil.Beste og enkleste måten å forhindre dette: Kjøp en mobiltelefon uten videofunksjon, selv om den ser mindre "kul ut". Hvem ønsker å avklare hva som er lagret på (video) mobiltelefonen til scion finner på nettstedet www.schau-hin.info det føderale departementet for familiens anliggender en veldig god guide til hvordan du søker i filer og mapper. Hvis du finner voldelige scener: forbud! I en nødsituasjon må du konfiskere telefonen en stund. Hvordan kan jeg forhindre at barnet mitt kjøper eller kjøper varer på nettet? Det har faktisk allerede skjedd - fordi en voksen person hadde lagt passordet og medlemskontonavnet sitt på et stykke papir eller glemt å logge ut. Men hvis ting går galt, trenger det ikke å være en katastrofe: for en elleveåring, som kjøpte en bil på eBay, avviste Bonn tingrett foreldrenes ansvar. Forbrukerrådgivningssentrene advarer mot tilbydere som lokker unge mennesker med påståtte gratistilbud (f.eks. Med informasjon om læreplasser eller lekser): For å kunne delta i en tombola må adresse og navn gis, litt senere flagrende og deretter en abonnementskontrakt inn i huset, som angivelig var ferdigstilt. Forbrukssentrene råder: ignorerer fakturaer og påminnelser, informer deg på www.vzbv.de.

mer

Charité dataspill-telefonlinje: 030/450 52 95 25, www.isfb.orgSabine Grüsser / Ralf Thalemann: "Dataspillmisbruker?" Utgiver Hans Huber Hogrefe, Bern, september 2006,19,95 Euro Wolfgang Bergmann / Gerald Hüther: "Computer addicted", Patmos-Verlag Düsseldorf, slutten av september 2006,18 Euro

Boktips: Manfred Spitzer: "Forsiktighetsskjerm", 9,50 Euro, dtv 2006 Stefan Gesmann: "Vennlig ild i barnehagen", 49 Euro, VDM Verlag 2006

Statens vegvesen - Bruk av hund for å kartlegge et område for udetonert sprengstoff (Kan 2024).



Dataspill, Datamaskin, Charité, WoW, EEG, Rampage, Erfurt, University of Mainz, Datamaskiner, mobiltelefoner, TV, barn, utdanning, spørsmål