Gull som gjør gledelig: Hvorfor frites er kjempebra!
Kanskje det er fordi jeg kommer fra Ruhr-området, der det er en chipbutikk på hvert hjørne. I alle fall har en bolle full av gyllene frites alltid gjort meg veldig fornøyd på kort tid. Jeg vet at akrylamid sies å være kreftfremkallende, gjør min favorittmat tykk og ødelegger alle potetens vitaminer. Men jeg bryr meg ikke, Bare tanken på følelsen av en sprø frites i munnen min gjør meg svært fornøyd.
Det sies at barn liker å spise ting de lett kan sette i munnen. Det er også sant for meg. Kanskje det er derfor jeg elsker pommes frites. Dessuten er de min naturlige opprørsmessige måte. På en tid når alle forbruker så mye dagligdagse chia frø, lavt karbohydrat protein brød og trendy boller, er de min personlige revolusjonære handling, Overdrivet kan man si: De betyr at jeg går bort fra den evige selvoptimeringen, min lille pause fra den voksne og fornuftige, min opprør mot treningsmaniaen. Faktisk spiser jeg dem spesielt med stor glede.
Virkelig pommes frites, ikke de wobbly ovn scammers
Pommes frites på 40 smak like bra som de gjorde på fire. Selv den lette kvalme etter å ha spist for mange av de store potetstavene, liker jeg på en eller annen måte. Det er så mye en del av det som salt, mayo og ketchup. Forresten mener jeg "ekte" frites. Ideelt sett er den enkle, men ærlige varianten av en ekte snack med meg rundt hjørnet. Ikke de dårlige imitasjonene av hurtigmatskjeder, den fabelaktige søttpotensorten med peanøttsaus eller de wobbly ovnens svindlere. Hyggelig varmt og fettete må de være, med en god matbit.
Hvis jeg ikke allerede var gift med noen, ville jeg velge denne maten for en første date. Du kan ta det overalt, spise det lett, det distraherer ikke i sin overflod fra den sanne essensen av møtet. Forresten bringer det meg til en ide: På neste Date Night med min kjærlighet foreslår jeg snacken på hjørnet. Min mann er veldig bra på å spise pommes frites. Det er sannsynligvis hvorfor vi har vært sammen for så lenge (minst blant andre).
