Derfor danser ikke menn: hele sannheten

Mørkt rom, flimrende lys, høy musikk? Tortur kjelleren ett-roms disco. Rop inn i høyre øre, jeg skyver deg i venstre side. Fragmenter av en samtale som går i feil retning. Til dansegulvet nemlig. “Dette er sangen min?” Skriker du og rister meg som en låst dør. ? La oss danse !? T-ordet. Dancing. Den vertikale frustrasjonen fra en horisontal sug. Med vekt på frustrasjon

Jeg har ingen sang. Slik begynner det. Jeg har ikke lyst til det. Som vanligvis stopper det allerede. Er ikke synonymt med min benlengdeforskjell for ulmingen. På det meste for en sirkeldans, men bare til venstre.

Slipper ikke, trekker og trekker. Hold meg til ølflasken min, en livbøye i et stormfullt hav. «Jeg skal til å gå så langt?» Jeg lyver og tar en slurk.



Gi meg et kyss, så er du borte, borte i mengden av krøllete lemmer. Ta et dypt åndedrag. Drikking. Puste. Bassen treffer meg i magen.

Se nøye, din dirrende kropp, den blanke huden. Beundre hvordan du kan la deg drive ut i en annen verden. Hvordan skjule alt rundt deg. Sannheten er: Det vil jeg også. Jeg kan ikke. Hver gang jeg ser på det føles det som "La oss danse". Rundt meg, en jury som holder opp skilt med minus tall. Det kan jeg føle.

Jeg er ikke alene. Det er andre. Menn som står i skranken med en holdning som gelé, svaier, vrimler og nikker. Noen ganger i tid. En pakke med vaklende fakler som stirrer apatisk ut i mørket. Ønsker ikke å være en av dem. Men heller ingen ønsker å være en av dem som vinker armene på dansegulvet som om de ville skremme bort mygg. Å gjøre noe du ikke kan gjøre? Bland kjemikalier, transplantert hjerte, dans ?, Fører til katastrofer med apokalyptiske proporsjoner: eksplosjoner, orgelfeil, luftgitar. Plutselig er du en av dem som snubler over parketten i månevandring. Eller som robot. Ikke vær så snill.



Et kollektivt knurring går gjennom rommet. DJ-en har nettopp lansert en eller annen kjærlighetssang. Se på meg og hold ut hånden din. Nå eller aldri. Nå, ikke sant? Jeg klemmer deg, du, meg, oss. Og så snur vi oss sakte rundt i en sirkel. Venstre, heldigvis.

 

 

Another NY Times "Hit Job!" on Bob Fosse - "Fosse/Verdon" (Kan 2024).