Max Raabe: "Selvfølgelig leker jeg med klisjéer"
Med Palast Orchester har Max Raabe laget musikk i stilen på 1920-tallet i mer enn tjue år. Han turnerte med suksess i Asia, opptreden i Carnegie Hall i New York og i bryllupet til sjokkrockeren Marilyn Manson. Nå har den vestlandske beboeren i Berlin spilt inn et soloalbum. I samtale tilbyr han høflig mineralvann, nå og da retter du slips og forteller om hans aversjon mot jeans og hans tilbøyelighet til svart humor.
© Theresa RundelChroniquesDuVasteMonde-woman.de: Mr. Raabe, du ser ut til å ha falt ut av tiden i utseendet ditt og musikken din. Hva er det mest moderne med deg?
Max Raabe: Vekkerklokken min. Dette er en slik digital enhet med batterier i seg. Det fungerer uten at du trenger å heve det. Jeg tror det er den mest moderne tingen jeg eier.
ChroniquesDuVasteMonde-woman.de: Mange musikere går gjennom natten og sover til kl. Hvordan har det seg med deg, er du veldig disiplinert?
Max Raabe: Nei, jeg er ikke disiplin i det hele tatt. Når det er premierefest og jeg faktisk må legge meg fordi det er en konsert dagen etter, er jeg ofte den siste personen som forlater festen. Selv om jeg alltid gjør det annerledes.
ChroniquesDuVasteMonde-woman.de: Hvordan var det i ungdommen din da klassekameratene dine hørte Abba og strømmet inn i diskotekene. Siden du har elsket gamle skjellakkplater?
Max Raabe: Ja, det var musikken min. Men jeg snakket ikke så mye om det.
ChroniquesDuVasteMonde-woman.de: Var din musikalske smak pinlig?
Max Raabe: Jeg visste allerede at det jeg likte ikke var helt oppdatert. Men jeg syntes ikke det var veldig hemmelighetsfullt heller. Da vi var på veien, hørte jeg hva de andre hørte.
ChroniquesDuVasteMonde-woman.de: Har du kledd deg annerledes enn klassekameratene dine?
Max Raabe: Ikke merkbart annerledes. Jeg likte Corduroy jakker. En gang hadde jeg også et par jeans, men jeg syntes det var ubehagelig. Om vinteren var det for kaldt og for varmt om sommeren. Så jeg byttet til corduroys igjen.
ChroniquesDuVasteMonde-woman.de: Hva har du på deg når du henger på sofaen på en søndag ettermiddag og ser en film - svettebukse?
Max Raabe: Nei, svettebukse absolutt ikke. Jeg har et utvalg av baggy corduroy-bukser som jeg har på meg for rapping.
ChroniquesDuVasteMonde-woman.de: Føler du noen ganger at du bor i feil tid?
Max Raabe: Det er det. Men jeg er veldig fornøyd med tiden vi lever i. Bortsett fra den korte turen i Weimar-republikken, har vi for første gang i våre hender, som styrer oss. Før det levde tyskerne under gale monarker eller diktatorer. Nå lever vi under veldig ordnede forhold, vi har det bra. Vi kan for eksempel kjøpe de beste tingene, avokadoene og mangoene. Vi har sentralvarme, du blir ikke konstant angrepet på gaten. Og vi kan gjøre musikk som ikke er fra nåtiden, den eksisterte ikke før. I Bachs tid ble bare det som var moderne den gangen hørt. Og i klassikerne alle Bruckner og Wagner, men knapt noen hørt Beethoven.
ChroniquesDuVasteMonde-woman.de: Brikkene du tolker er hovedsakelig fra Weimar-republikken. Hva fascinerer deg om 1920-tallet?
© Theresa RundelMax Raabe: Det har aldri vært en så ironisk håndtering av ord og innhold på noe annet tidspunkt. Tekstene var flink formulerte, men samtidig humoristiske og utrolig underholdende. Det skjedde ikke før, men ikke etterpå. Heldigvis kommer det seg sakte, det er igjen veldig flink, tysktalende popmusikk. Men det som kalles en hit er fremdeles i en ganske grumsete tilstand.
ChroniquesDuVasteMonde-woman.de: Tekstforfattere og komponister på ditt nåværende album "Übers Meer" er alle av jødisk opprinnelse. Var det et bevisst valg?
Max Raabe: Nei, det var slik det viste seg. Det har mye med humor å gjøre. Tekstforfattere som Fritz Rotter og Robert Gilbert har ansporet hverandre, blitt mer og mer sofistikerte og bisarre. Og de var tilfeldigvis jøder. Jeg satte plata sammen etter musikalske aspekter og forsto da at de alle er deler av mennesker som ikke kunne bli i Tyskland etter 1933 og måtte emigrere. Derfor tittelen "Übers Meer".
ChroniquesDuVasteMonde-woman.de: Hovedpersonene til disse sangene er noen ganger knyttneve-tykke bak ørene, de jukser på konene sine eller gir glatte tilbud, for eksempel i sangen "Vet du hva du kan".
Max Raabe: Ja, det var en frihet etter flere tiår med sensur som tekstforfatterne benyttet seg av. Jeg elsker den svarte humoren, men den er fremdeles temperert på det nåværende albumet. Denne gangen handlet det mer om den stille, sjelfulle tittelen.
© Theresa RundelChroniquesDuVasteMonde-woman.de: Hvorfor spilte du inn en så gjennomtenkt plate uten orkester akkurat nå?
Max Raabe: For gleden av å spille inn sanger i en varm, intim stemning i studio. Jeg synger ofte privat for meg selv. Og jeg la merke til at da synger jeg helt stille. I denne stilen ønsket jeg å lage en plate.
ChroniquesDuVasteMonde-woman.de: Hvordan liker du slike sanger?
Max Raabe: Jeg går til arkiver eller i kjelleren i musikkbutikker, det er vanligvis noen skuffer, der gamle salbøker lagret. "Fem klokka te" er navnet på spillet eller "Te og dans", foran er et veldig fargerikt omslag med et dansepar på seg og i den samles datitreffene til tiden.
Jeg vil ikke pisse noen
ChroniquesDuVasteMonde-woman.de: Et tema for albumet er avskjeden. Det skal være veldig kjent for deg, du er alltid på farten.
Max Raabe: Ja, men alle kjenner den følelsen. Derfor er innspillingene veldig tilbaketrukket og stille. Jeg vil ikke opprøre folk med tolkningen min.
ChroniquesDuVasteMonde-woman.de: Er det grunnen til at du opptrer relativt motvillig på scenen?
Max Raabe: (ler) Ja, jeg gjør heller ikke så mye. Når jeg synger om solen og månen, trenger jeg ikke å dukke opp. Og jeg trenger ikke å være teatralsk når det gjelder kjærlighet.
ChroniquesDuVasteMonde-woman.de: Alle som har opplevd det live, blir likevel blåst bort. De er tydeligvis også veldig tilbaketrukket.
Max Raabe: Jeg prøver på det. Konsertene mine skal ikke være et universitetsforedrag, men en underholdende kveld, men denne musikken har blitt skrevet.
© Theresa RundelChroniquesDuVasteMonde-woman.de: Kan du forklare hvorfor musikken din fungerer så bra i utlandet? Ordet spøk går tapt for de fleste lyttere.
Max Raabe: Det fungerer rent gjennom musikken og måten jeg bruker stemmen min på. I tillegg forklarer jeg ofte mellom sanger på det lokale språket, hva det handler om.
ChroniquesDuVasteMonde-woman.de: For mange utlendinger er du innbegrepet av tysk. Plager det deg å være en slags representant?
Max Raabe: Alle er representanten for sitt land så snart han forlater grensene. Enten du går inn på en restaurant med shorts og tøfler nå eller med en gratis overkropp i isbar.
ChroniquesDuVasteMonde-woman.de: Du ville aldri gjort det.
Max Raabe: Nei, det ville jeg aldri gjort. Jeg ville bare gjøre det klart at alle bærer ansvaret for det bildet han kommuniserer i utlandet. Selvfølgelig leker jeg med bildet av tyskeren. Vi serverer stereotyper med vårt nøyaktige utseende, våre veldig godt organiserte oppføringer og utganger. Det som gjør folk bedøvede er at det er noe som humor og selvironi i Tyskland.
Jeg er ikke disiplinert
ChroniquesDuVasteMonde-woman.de: Er det mye latter på konsertene dine i utlandet?
Max Raabe: Ja, for å være ærlig, enda mer enn i Tyskland. Når jeg holder på med en moderasjon i USA, føler jeg meg noen ganger som en komedieserie med overlagret latter.
ChroniquesDuVasteMonde-woman.de: Føler du deg mer som en musiker eller underholder i slike øyeblikk?
Max Raabe: Når jeg synger, er jeg musiker. Og når jeg står der og forteller noe, er jeg annerledes og underholder menneskene. Begge hører sammen for meg.
ChroniquesDuVasteMonde-woman.de: Hva ville du gjort hvis ingenting hadde skjedd med vokalkarrieren din?
Max Raabe: (ler) Penner? Jeg vet ikke. Egentlig har jeg studert til opera. Jeg finansierte studiene mine med musikken jeg holder på med nå. Det var ikke planlagt for meg å holde meg til det. Men det gikk bra, og jeg skjønte at det er det jeg vil gjøre. Du må være utrolig disiplinert som operasanger. Det er jeg ikke.
Max Raabe: Over havet
Uvanlig myke toner Max Raabe slår i sitt soloalbum "Übers Meer": 15 sanger, alle fra 1920-tallet, skrevet av jødiske musikere. Klassikere som "Et sted i verden" eller "Helt bakerst der fyret står" vi kjenner i originalen til Komikerharmonistene og Hans Albers, andre stykker er ekte perler som Max Raabe har gravd opp i arkivene. En varm, intim plate - men vi savner den svarte humoren som sangeren elsker så mye.
I april drar Max Raabe solo på turné. Alle datoer finner du i vår kultur Kalender.
