Når Marens partner dør av kreft i en alder av 36 år, er hennes venn Karla fylt med tristhet og medlidenhet. Men også fra frykt. Hvordan skal hun møte Maren? Hvordan unngår hun å si noe galt? Ermer hun Maren når hun kommer? Er hun forlatt henne alene hvis hun ikke kommer forbi? Gjør kondolanser ikke alltid som tomme setninger? Hvordan kan hun hjelpe henne i denne vanskelige tiden?

Hvis døden ikke tilhører livet

De fleste er overveldet av en annens sorg, føler seg hjelpeløs og inkompetent. Spesielt hvis de har hatt liten erfaring med døden selv. Dette er normalt i dette landet: På grunn av den medisinske utviklingen blir mange mennesker konfrontert med døden sent. Doris Dörrie sa en gang i ChroniquesDuVasteMonde: "Bare noen få folk vet hvordan sorg føler." Regissøren mistet sin ektemann Helge Weindler i 1996.

Det er ingen trøst, det er bare hjelp

De som er konfrontert med sorg, bør vite: det er ingen trøst, det er bare hjelp. "Viser nærhet, banker nå og da, legger små invitasjoner igjen og igjen", anbefaler frie teologen Jochen Jülicher, som er aktiv i begravelsesakkompagnementet. Tilbudet, "Du kan ringe meg når som helst" hjelper ikke. Denne setningen gjør sørgeren en saksøker - i en situasjon der han ikke er i stand til å nærme seg andre mennesker. Mye bedre er den konkrete kunngjøringen: "Jeg ringer deg tilbake i morgen!" eller "Jeg kommer tilbake til onsdag". Doris Dörrie bekrefter denne opplevelsen: "Den sørgende kan ikke ringe når han trenger noe, nei, du må alltid ringe deg selv og akseptere at sørgeren sier at jeg ikke kan snakke på telefon, og ring igjen alligevel."

Det kan også bidra til å gi konkret støtte: Kan jeg fjerne barna dine? Hjelp deg med å handle? Skal vi velge gravsten sammen? Hvem inviterer vi til begravelsen?

Det viktigste: vær der, vær nær

Å være tilstede er den viktigste oppgaven i sorgfirmaet. Det spiller ingen rolle om du savner ordene. "Hvert twisted word er bedre enn ingen, og hver enkel tilstedeværelse er bedre enn ingen tilstedeværelse," understreker Dörrie.

Egentlig er det ikke mye du må gjøre: være åpen for andre, vær oppmerksom, hør og vær ærlig. Som regel er spontane reaksjoner korrekte, fordi de kommer fra innsiden. Avhengig av forholdet til sørgeren kan ikke-verbale reaksjoner også bidra til å kramme og klemme den andre, for eksempel. Og vær ikke redd for å gråte. Det hjelper mye mer enn å si, "Det var frelse", eller når et barn døde: "Du har fortsatt de andre," eller "Livet fortsetter."

ChroniquesDuVasteMonde redaktør Beatrix Gerstberger var seks måneder gravid da mannen hennes ble drept. "Tid helbreder alle sår", "Det vil bli en stor kjærlighet igjen" - jeg fant slike setninger forferdelig, "sier hun. En person som sørger, bør ikke sette over sine egne erfaringer, som for eksempel sin egen mors død. Dette vurderer den andres lidelser og betyr for mange sørger: "Jeg skjønner ikke hvordan du sørger".

Du kan ikke gjøre mye galt

Frykten for å møte sorgsen er ubegrunnet: Hvem oppfører seg ikke grovt ufølsom, og sørgeren er ikke ute av veien, kan faktisk gjøre noe galt. Og: Selv å gjøre noe "feil" kan hjelpe, legger vekt på sosial og familiens psykologi Prof. Dr. med. Hans Goldbrunner. Hvem mødre en sorg, for eksempel over en lengre periode, kan provosere motvilje og oppnå at den motstår. For forsøksprosessen kan konfronterende oppførsel være viktig, for eksempel kan sinne frigjøre det fra sin apati.

Det verste er å unngå offeret - å gjemme seg i supermarkedet bak hyllen for å unngå et møte. "Folk føler det, sørgerne er mer oppmerksomme på ting," forklarer Jülicher. Mange mennesker snakker faktisk om en overdrivelse av sansene i lidelse. Bedre enn å unngå sørgeren, er å innrømme sin egen hjelpeløshet: "Jeg vet ikke hva jeg skal si".

Bistand på dødsdagen

Hva kan man gjøre på spesielle dager, på dagen for hans død, på dødsdagen til den avdøde, på bryllupsdagen, eller til og med i helgen, som de berøvede ofte oppfatter som en spesiell byrde? På slike dager er det hyggelig å registrere deg for å vise, "Jeg tenker på deg". Det er enda bedre å ringe fremover og spørre om det som sørgeren planlegger å gjøre på den dagen, råder Jülicher. På dødsdagen kan man tilby å gå til graven. Spesielt på kritiske dager er dette den største hjelpen: Vær nær, vær til stede.

Les også

Condolences: Hvordan finner jeg de riktige ordene?

Når tiden er gått

Hvis flere måneder har gått siden menneskets død, blir miljøet ofte lettet for å komme tilbake til dagsordenen. Noen frykter også på å miste de berøvede av tapet når han ikke tenker på det eller over det. Men psykoterapeut dr. Doris Wolf beroliger seg: Du kan ikke heve sorg ved å snakke om henne. Tvert imot: Man bør alltid adressere tapet diskret og innbydende og lytte nøye til hvordan den andre reagerer. Det er enkelt å spørre, "Hvordan går det?" Mange sørgere har ellers den forferdelige følelsen at den døde personen er opphisset.

For de fleste varer den akutte avværsperioden omtrent to år. Men alle sørger annerledes. Derfor bør det gjelde i alle fall: Sorgeren setter taket. Du bør unngå krav som 'Du har sørget nok nå' eller 'Du har ikke sørget nok ennå'.

Man bør også tenke på seg selv

Hver følgesvenn bør være oppmerksom på hva han kan håndtere seg selv. Ingen kan alltid være medfølende, sier Goldbrunner. Man bør spørre seg selv: Er jeg den eneste omsorgsperson? Er det noen andre som sørgeren kan snakke med? Og man bør ikke være sjalu hvis nevøen foretrekker å snakke med læreren om tap av foreldrene enn med tanten.

I vanskelige tider når nesten alle personer sine grenser. Å innrømme dette og til andre er ikke et tegn på svakhet men ærlighet. "Som en vondt følte jeg bare at noen mennesker ikke har rapportert etter min manns død," sier Beatrix Gerstberger.

Ingen forventer at han blir befriet fra sin sorg. Bare den ene ignorerer ikke ham i hans lidelse.

France: Team Russia holds last training near Paris before first match of Euros (Kan 2024).